Skriftlig spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:662 (2010-2011)
Innlevert: 12.01.2011
Sendt: 13.01.2011
Besvart: 20.01.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Morten Stordalen (FrP)

Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Gjennom media og henvendelser får vi stadig presentert gripende historier om uheldige hendelser i helsevesenet. Pasienter blir ofte tapere mellom leger som må forholde seg til økonomiske innsparingsrammer, pasientene blir som følge av dette dessverre skyvd mellom ulike instanser. Det dør ca.2000 mennesker som følge av uheldige hendelser innenfor helsevesenet hvert år, i tillegg er det ca.15 000 som får varige skader, ofte som følge av lange behandlingskøer.
Hva vil helseministeren konkret gjøre med dette?

Begrunnelse

Det kan se ut for at pasienter som trenger medisinske undersøkelser og behandlingshjelp alt for ofte risikerer å bli stående i en endeløs kø som følge av økonomiske rammer. Dagens finansieringssystem og de økonomiske rammene resulterer i at det alt for ofte foregår en prioritering innenfor helsevesenet som følge av økonomiske hensyn. Dette har legeforeningen også tatt til orde for i sine uttalelser knyttet til dette temaet. Taperne er alle de pasienter som opplever og måtte stå i lange køer og bli kasteballer i et system som ikke tar hensyn til pasienten. Pasienter er med dette helt avhengige av at de selv er sterke eller har en familie som har ressurser til å nå gjennom et slikt system. Legeforeningen har også uttrykt at det er lettere å si ja til de pasienter som selv står på eller pårørende som kjemper pasientens kamp for å få en behandling.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Tilgangen til likeverdige og nødvendige spesialisthelsetjenester skal være basert på en individuell medisinsk vurdering uavhengig av alder, bosted og personlig økonomi. Pasientene har krav på helsetjenester som er forsvarlige og av god kvalitet. Det er et klart ledelsesansvar å organisere tjenestene for å understøtte dette. Sykehusenes oppgave er å sikre at pasienten blir tatt i mot på en god måte, og får riktig diagnose og riktig behandling. Det store flertallet av pasienter opplever dette.

Samtidig vet vi at det i helsetjenesten skjer uønskede hendelser som kan relateres til svikt i behandling eller behandlingsforløp. Helsetjenesten er gjennom forskrift om internkontroll pålagt å ha oversikt over risikoområder, dvs. områder med fare for svikt. Ett av flere risikoområder er forsinkelser i behandling og diagnostikk.

Vi er kjent med at det er utfordringer blant annet på kreftområdet. Helsetilsynets risikorapport om norsk kreftbehandling ble publisert i 2010. Helsetilsynet påpeker i sin rapport at den viktigste risikofaktoren er forsinkelser i diagnostikk, og at dette kan ha fatale konsekvenser for enkeltpasienter. Rapporten er et viktig bidrag i arbeidet med å bedre kvaliteten i tjenesten. I både revidert oppdragsdokument 2010 og i oppdragsdokument 2011 er de regionale helseforetakene bedt om å legge denne rapporten til grunn for det videre kvalitetsarbeidet.

De siste årene har det vært en sterk økning i aktiviteten ved sykehusene, samtidig som den gjennomsnittlige ventetiden til behandling i spesialisthelsetjenesten har økt. Jeg er ikke fornøyd med at mange pasienter har lange ventetider til behandling og har derfor i oppdragsdokument 2011 stilt krav om at ventetidene til utredning og behandling skal reduseres. De regionale helseforetakene er bedt om å iverksette tiltak for å redusere ventetidene. Aktuelle tiltak kan være økt utredningskapasitet og bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetidene på en kostnadseffektiv måte. Budsjettet for 2011 legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen tilsvarende en økning på 970 mill kroner fra 2010.

Vi følger opp de regionale helseforetakenes arbeid med å redusere ventetidene og intensiverer oppfølgingen av dette. De regionale helseforetakene skal derfor fra 2011 rapportere ventetider månedlig.

Jeg får fra tid til annen brev fra pasienter som forteller meg at de har opplevd å bli trukket inn i spørsmål om kostnader i sitt møte med helsetjenesten. Slik skal ikke systemet fungere. Den enkelte pasient skal ha trygghet for at behandlingen har god kvalitet.

I arbeidet med ny Nasjonal helse- og omsorgsplan har jeg hatt på høring en rekke forslag med overordnet formål å sikre en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste av god kvalitet. Netthøringen har blant annet hatt pasientsikkerhet, kvalitet og læringskultur og tilgjengelighet som egne tema. På bakgrunn av høringsinnspillene er planen å legge fram stortingsmelding om ny Nasjonal Helse- og omsorgsplan innen påske 2011.