Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:742 (2010-2011)
Innlevert: 24.01.2011
Sendt: 24.01.2011
Besvart: 31.01.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): I VG mandag 17. januar kan en lese om varsleren som står frem som varsler. Et modig menneske som fortjener all den støtte hun trenger videre. Samtidig må en ta til etterretning at hennes opplevelser har vært tøffe, og det har manglet en del på støtte i selve prosessen. Videre mener hun at det hadde vært vanskelig å fortsette ved samme arbeidssted.
Hva mener statsråden om det å være varsler i denne situasjonen, og vil statsråden se på varslerparagrafen igjen for å se om den er moden for endring?

Begrunnelse

I forhold til oppslag i VG om varsleren i saken om sykehusskandalen ved sykehuset Asker og Bærum sitter man atter igjen med spørsmål om det er riktig at varsleren må ta det meste av støyten ved det å varsle, og om en virkelig ved dagens lov får på bordet alt en bør i forhold til ulike saker i samfunnet, og ikke bare i helsevesenet som denne saken dreier seg om. Som hun selv sier " jeg sitter igjen med mange negative erfaringer og tap". Samtidig sier hun også noe om at en som varsler fort blir tillagt egenskaper, som å være alt for kritisk eller har en personlig agenda, samt at man blir fort mistenkeliggjort. Og er det virkelig slik at bare noen personer som har en sterk individualistisk drivkraft kan være varsler, slik de sakene som er fremkommet hittil kan tyde på. Da blir vel dette feil. Det viser seg nå gang på gang at systemet i denne prosessen er fraværende for den enkelte, og er vi som samfunn tjent med dette hvis vi ønsker en varslerparagraf som skal virke.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: For samfunnet er det avgjørende at kritikkverdige forhold i virksomheter avdekkes og opphører. I denne sammenheng er det viktig at arbeidstakere faktisk våger å si fra når de oppdager ulovligheter og feil der de jobber. Avdekking av kritikkverdige forhold er også i virksomhetenes interesse, og det er etter mitt syn en styrke for norsk arbeidsliv å ha andre kanaler enn administrative tilsyn til dette.
For regjeringen er det i dette perspektivet viktig at arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold har et godt juridisk vern og at norske virksomheter setter varsling på dagsorden. Et sentralt formål med innføringen av varslingsreglene i 2007 var å styrke den reelle ytringsfriheten i ansettelsesforhold. Regjeringen ønsket med disse å gi et tydelig signal om at varsling både er lovlig og ønsket.
Arbeidstakere har i dag en klar rett til å si fra om kritikkverdige forhold i virksomheten på en forsvarlig måte, og gjengjeldelse mot dette er ulovlig. Det skal svært mye til for at arbeidstakers fremgangsmåte ikke skal anses som forsvarlig. Dagens regler gir med andre ord et godt juridisk vern for enkeltpersoner som varsler, og det foreligger også flere muligheter for å søke veiledning i en varslingsprosess. Arbeidsgivere er dessuten pålagt å utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling. Mange virksomheter har i dag klare retningslinjer for hvordan en varslingssak skal følges opp.
Det er samtidig ikke vanskelig å tenke seg at en varslingssituasjon vil kunne oppleves som vanskelig for arbeidstakeren, både når det vurderes om det skal varsles og i ettertid. Mediesaken det vises til er i så måte illustrerende. Jeg har stor forståelse for den frustrasjon varslere må føle hvis de opplever ikke å bli trodd eller ikke å få noen støtte når de sier fra om kritikkverdige forhold. Det er uheldig dersom arbeidstakere som sier fra om feil og ulovligheter føler at de ikke blir tatt på alvor av varslingsmottakerne.
Varslingsreglene og varsleres situasjon er generelt et viktig tema som har vært gjenstand for mye debatt siden de nye reglene om dette ble innført i arbeidsmiljøloven i 2007. Varslingstematikken omfatter et bredt spekter av problemstillinger, og sakene reiser ofte vanskelige dilemmaer både for den som vurderer å varsle og for de som skal håndtere varselet.
For regjeringen er det viktig at varslingsreglene fungerer etter sin hensikt, og jeg har tidligere kommunisert at det vil bli naturlig med en ny gjennomgang av bestemmelsene. Målet må være å få til et godt arbeid som kan avdekke eventuelle forbedringspotensialer i forhold til varslingsreglene. Jeg kan bekrefte at Arbeidsdepartementet forbereder nå en slik grundig gjennomgang og evaluering.