Begrunnelse

Generalsekretær i WTO, Pacal Lamy, uttalte 30. november at tiden nå var kommet for å intensivere arbeidet med å få på plass en ny WTO-avtale. ”Den endelige nedtelling starter nå” var hans formulering, og planene for opptrapping i arbeidet ble presentert.
De tekstene som forelå da forhandlingene mer eller mindre stoppet opp i 2008, innebar vesentlig endringer for de ”verkøyene” vi benytter for å utforme landbrukspolitikken. Tollkutt, importkvoter, reduserte muligheter til å velge krone eller prosenttoll, begrensninger i totalt støttenivå til landbruket og avvikling av eksportstøtten er noen eksempler. Muligheten til å benytte såkalte ”Sensitive produkter” vil være viktig.
Erfaringer fra tidligere når forhandlingene starter på ny etter et ”midlertidige stopp”, er at forhandlingene og de nye tekstene ”skrur skruen ytterligere en omdreining” i negativ favør for matindustrien og landbruket. Det er interessant for Stortinget å vite hvor mye manøvreringsrom landbruks- og matministeren opplever han har i de videre forhandlingene og hvilke strategier det arbeides etter for å sikre norsk landbruks- og matindustri gode arbeidsvilkår i framtiden.
Landbruks- og matministeren har varslet en ny landbruks- og matmelding før sommeren. Det er signalisert at det skal tas hensyn til arbeidet med en WTO-avtale i meldingen. Konkret hva det innebærer er ikke klart, men jeg antar at det kan ha form av en status av forhandlingssituasjonen og en vurdering av hvordan dette eventuelt vil påvirke norsk landbrukspolitikk.
Prosessene i WTO er imidlertid svært parallelle. Leder av landbruksforhandlingene i WTO, David Walker, antyder at modalitetene for landbruk bør være klare i løpet av mars. Pacal Lamy signaliserer et ministermøte i juni/juli og et nærmere årsskifte.
Dersom WTOs arbeidsplan følges – og det er flere grunner til at den grovt sett skal det - vil dette har store påvirkningen på utformingen av landbrukspolitikken.