Skriftlig spørsmål fra Eirin Sund (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:824 (2010-2011)
Innlevert: 03.02.2011
Sendt: 03.02.2011
Besvart: 17.02.2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Eirin Sund (A)

Spørsmål

Eirin Sund (A): Rapportene fra de fire uavhengige utvalgene som har vurdert ulike sider ved å legge sjøkabel på deler av strekningen Sima-Samnanger er nå lagt fram. Utvalg 4 har beregnet de samfunnsøkonomiske virkninger av sjøkabelalternativet.
Med denne rapporten som bakgrunn, kan jeg be om å få beregnet de kostnadsmessige konsekvensene for forbruker og industri ved økt bruk av kabling som alternativ til luftledning?

Begrunnelse

I forbindelse med beregningene i utvalg 4 som har beregnet de samfunnsøkonomiske virkninger av sjøkabelalternativet ble det beregnet at et mulig scenario med følgevirkning av endret kablingspraksis kan gi merkostnad (investeringer) på 30 mrd kr. Utvalg 4 har lagt til grunn en kilometerkostnad for kabling på 32 millioner pr kilometer mens Statnett legger til grunn en merkostnad på 45-65 millioner i følge rapporten til utvalg 4.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Utvalg 4 har beregnet kostnadene ved økt kabling i sentralnettet med utgangspunkt i Statnetts prosjekter fram mot 2020. Det er krevende å beregne kostnadsvirkningene og en slik beregning må baseres på antagelser blant annet om kablingsandel. Som representanten peker på har utvalget beregnet at de samfunnsøkonomiske virkningene av endret kablingspraksis kan gi merkostnad på 30 milliarder kroner. Utvalget legger til grunn at det tilsvarer 1 538 millioner kr i årlige økte kostnader til Statnetts kunder over 35 år.

Med gjeldende tarifferingspraksis vil en årlig kostnad på 1 538 millioner kr fordele seg med om lag 207 millioner kr årlig for kraftintensiv industri og 1 332 millioner kr for øvrig forbruk over hele landet. Fordelt på landets regioner blir kostnaden pr år i millioner kr som følger:

Region Kraftintensiv industri Øvrig forbruk

Øst-Norge 52 728

Sør-Norge 24 57

Vest-Norge 56 283

Midt-Norge 50 146

Nord-Norge 26 118

Utvalget har lagt til grunn en kablingsandel på 50 prosent når de har kommet frem til merkostnaden på 30 milliarder kr. Det er disse beregningene utvalget legger til grunn når de ser på tariffvirkningene.

Som utvalget skriver har Statnett et høyere anslag per kilometer, 46-65 millioner kr, enn det utvalget har lagt til grunn. Ved å legge denne kostnaden til grunn vil kablingskostnadene ved 50 prosents kabling være et sted mellom 2,2-3,1 milliarder kr årlig i 35 år.

Legges dette grunn for en fordeling på kraftintensiv industri og øvrig forbruk fordelt på landets regioner blir kostnaden per år i millioner kroner som følger:

Region Kraftintensiv industri Øvrig forbruk

Øst-Norge 73 - 104 1019 - 1456

Sør-Norge 34 - 48 80 - 114

Vest-Norge 78 - 112 396 - 566

Midt-Norge 70 - 100 204 - 292

Nord-Norge 36 - 52 165 - 236

Dersom kablingsandelen og/eller kostnaden per km blir høy kan dette imidlertid føre til at færre prosjekter blir gjennomført som følge av at de blir samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Dette vil igjen isolert sett bidra til å trekke den årlige merkostnaden ned. På den andre siden vil det kunne føre til at færre flaskehalser i nettet blir utbedret, noe som igjen kan føre til flere prisforskjeller i landet og svekket forsyningssikkerhet.

I tillegg til kostnadene utvalget har tatt med i sine beregninger kan det også påløpe kostnader for blant annet økt energitap i nettet, større kablingsandel i regionalnettet og kostnader for prosjekter etter 2020. Dette tilsier at merkostnadene over tid kan være høyere enn hva utvalget har beregnet.