Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:897 (2010-2011)
Innlevert: 14.02.2011
Sendt: 14.02.2011
Besvart: 22.02.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Ifølge Aftenposten 14. februar forlater nå svenske arbeidstakere Norge, og byggebransjen ser ut til å rammes hardt. Årsaken er innskjerping av rutinene rundt skattekort og krav om melding om flytting dersom man jobber mer enn 183 dager i Norge i året. Det er liten tvil om at dette er uheldig for byggebransjen i Norge.
Hva vil finansministeren gjøre for å hindre at norsk byråkrati og regelverk lager unødige problemer for svenske arbeidstakere i Norge?

Begrunnelse

Jeg ber også om en redegjørelse for de innstramminger som er gjort, samt bakgrunnen for dette, og hvilke vurderinger som er gjort av mulige negative konsekvenser av de ulike tiltakene.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Med virkning fra 17. januar 2011 innførte Skattedirektoratet nye rutiner for identitetskontroll ved tildeling av D-nummer og ved utstedelse av skattekort til personer med D-nummer. Dette er gjort som et tiltak for å få bukt med de tilfellene der utenlandske borgere har fått tildelt D-nummer og deretter skattekort på grunnlag av falsk legitimasjon. De nye rutinene innebærer at det skal foretas en identitetskontroll ved personlig oppmøte på skattekontoret når personer som tidligere har fått D-nummer søker om skattekort. Rutineendringene medfører også bedre kontroll av reglene om bostedsregistrering i Norge.

Jeg vil understreke at det dreier seg om rutineendringer, og ikke regelendringer, verken når det gjelder tildeling av D-nummer og utstedelse av skattekort eller når det gjelder reglene for bostedsregistrering i Norge. Skattedirektoratets nye rutiner har imidlertid bidratt til å sette fokus på reglene om bostedsregistrering, særlig for svenske arbeidstakere.

Reglene om bostedsregistrering følger av folkeregisterloven og tilhørende forskrift. Personer som har til hensikt å oppholde seg i Norge midlertidig og kortvarig(under seks måneder) skal registreres i folkeregisteret med D-nummer. Etter de norske reglene for bostedsregistrering skal personer som kommer fra utlandet som har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig melde innflytting, og de vil dermed få fødselsnummer. Opphold av minst seks måneders varighet regnes som bosetting, selv om oppholdet er midlertidig. Jeg nevner for ordens skyld at reglene om opphold i riket i mer enn 183 dager i løpet av en tolvmåneders periode gjelder skatteplikten til Norge, og ikke bostedsregistreringen. Etter reglene om bostedsregistrering skal svenske arbeidsinnvandrere anses som registreringsmessig bosatt i Norge, selv om de beholder sitt svenske hjem og besøker dette regelmessig. Jeg vil imidlertid presisere at dagpendlere som arbeider i Norge uten å ha bolig her, ikke skal bostedsregistreres i Norge etter gjeldende regler.

Det felles svensk/norske arbeidsmarkedet er viktig for samarbeidet mellom våre to land. Det er en ordning som har tjent oss godt i flere tiår. Jeg er opptatt av at dette fortsatt både skal fungere godt og være til felles nytte. Jeg vil se nærmere på om det innenfor det handlingsrommet vi har både i forhold til den nordiske konvensjonen om flytting og EØS-regelverket, kan være aktuelt å endre de norske reglene om bostedsregistrering. Finansdepartementet har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer endringer av regelverket om bostedsregistrering og mulige strakstiltak.

Som et strakstiltak har Skattedirektoratet nå informert skattekontorene om at de inntil videre skal stille i bero saker om bostedsregistrering som har oppstått som følge av at personer med D-nummer søker om skattekort for annet år på rad. Det innebærer at personer med D-nummer, herunder svenske pendlere, inntil videre bare vil kunne bli bostedsregistrert i Norge dersom de selv ber om det. SKD har også gitt instruks til skattekontorene om at denne gruppen skal få skattekort uavhengig av spørsmålet om bostedsregistrering.

Vi har også tatt kontakt med det svenske Finansdepartementet for å innhente informasjon om svenske erfaringer med registreringsforhold, og om konsekvenser for svensker av norsk bostedsregistrering.