Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:928 (2010-2011)
Innlevert: 18.02.2011
Sendt: 21.02.2011
Besvart: 07.03.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): I det nylig avholdte foretaksmøte ble det stilt krav til helseforetakene om at de i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, reduserer andelen deltid med minst 20 prosent i løpet av 2011.
Hvordan skal andel deltid måles, og hvilke tiltak vil helseministeren iverksette for å redusere bruken av ufrivillig deltid?

Begrunnelse

Helseministeren har stilt krav til helseforetakene om å redusere andelen deltid med 20 % i løpet av 2011. Det sies ikke hvorvidt dette betyr at det måles ut fra økning i den enkeltes stillingandel, ut fra antall arbeidstakere som arbeider deltid eller eventuelle andre måter. Det sies heller ingenting om tiltak for å redusere bruken av ufrivillig deltid i dette kravet.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Vel 40 pst. av de ansatte i helseforetakene arbeider i deltidsstillinger. Årsaken til bruken av deltid er sammensatt og henger sammen med den enkelte arbeidstakers preferanser og med forhold hos arbeidsgiver, f. eks. arbeidsgivers måte å organisere arbeidstiden på. Omfanget av deltidsstillinger er resultatet av en gjensidig tilpasning mellom disse forholdene. Uønsket deltid er når arbeidstaker ønsker større stillingsandel uten at arbeidsgiver imøtekommer dette.
Slik jeg vurderer det, har uønsket deltid flere uheldige konsekvenser, f. eks. knyttet til arbeidstakerens tilfredshet og egen forsørgelse, til arbeidsmiljøet, til en rasjonell bruk av arbeidskraften og til rekrutteringen til yrket. De fleste ansatte i helseforetakene er kvinner. Problemstillingen har derfor også et viktig likestillingsaspekt.
I tidligere foretaksmøter er det stilt krav til kartlegging av uønsket deltid og krav til tiltak for økte stillingsandeler for de som ønsker det. Dette har vært et viktig arbeid, som har gitt resultater. Samtidig mener jeg at andelen deltidsstillinger i helseforetakene fremdeles er for høy. Jeg vil derfor at det skal legges til rette for flere heltidsstillinger. Dette skal selvfølgelig skje uten å forringe arbeidstakerens rett til redusert stilling av sosiale eller helsemessige årsaker (jf. arbeidsmiljøloven).
Som representanten viser til, ble det i foretaksmøtene i januar 2011, stilt krav til at de regionale helseforetakene i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene skal redusere andelen deltid i helseforetakene med minst 20 prosent i løpet av 2011. Målsetting er å redusere den ufrivillige deltiden, og legge til rette for flere heltidsstillinger. Kravet om reduksjon i deltid skal måles i forhold til all deltid i helseforetakene. Denne målingen må suppleres med andre målindikatorer, for eksempel økning i de ansattes gjennomsnittlige stillingsandel.
Jeg har tillit til og forventer at de regionale helseforetakene og arbeidstakerorganisasjonene i samarbeid finner fornuftige løsninger – og at de gjennom en god prosess og en god dialog kan komme frem til ulike tiltak som kan redusere andelen deltid, og som partene og sektoren samlet sett er tjent med.
I forbindelse med krav i tidligere foretaksmøter, har ulike tiltak for å redusere bruken av deltid blitt identifisert, f. eks. fortrinnsrett ved ansettelser (jf. arbeidsmiljøloven), endrede turnuser, avdelingsovergripende stillinger, intern vikartjeneste og forbedrede arbeidsplanleggingssystemer. Enkelte av tiltakene kan bety en endret arbeidshverdag for de ansatte. Tiltakene må imidlertid ikke innrettes slik at rekrutteringen til yrkene vanskeliggjøres.
De regionale helseforetakene skal jevnlig rapportere om utviklingen og om hvilke tiltak som iverksettes for å redusere andelen deltid. Jeg vil fortløpende følge opp dette arbeidet.