Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til statsministeren

Dokument nr. 15:953 (2010-2011)
Innlevert: 24.02.2011
Sendt: 24.02.2011
Rette vedkommende: Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren
Besvart: 03.03.2011 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): I VG 23.02.11 fremkommer det at statsministeren vil bla opp milliarder av kroner til norske bedrifter. Statsministeren er sitert på at han er positiv til statlig bidrag i form av kapitalutvidelse dersom Norsk Hydro trenger det, for å bygge nytt aluminiumsanlegg K6 på Karmøy. Norsk Hydro svarer til h-avis.no samme dag at statsministeren tar feil. De ønsker bedre rammebetingelser før det kan bygges.
Bør ikke statsministeren være bedre oppdatert og ha fokus på felles CO2-regler med EU i stedet?

Begrunnelse

Arbeidet med K6 ble lagt på is høsten 2008 fordi verken markedsforhold eller langsiktige rammebetingelser som kunne gi lønnsomhet i prosjektet var på plass. Dette har ikke endret seg i dag, sier informasjonsdirektør Halvor Molland til h-avis.no 23.02.11.
Molland sier at Hydro på sikt ser på Norge som et spesielt godt egnet land å produsere aluminium i, men ikke uten å ha konkurransedyktige langsiktige rammevilkår.
Det viktigste enkelttiltaket for å skape forutsigbare og internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår for norsk aluminiumindustri er at Norge innfører kompensasjon for CO2-påslaget i kraftprisen for denne type industri, slik EU åpner for fra 2013. Dette kan hindre at moderne aluminiumproduksjon basert på fornybar vannkraft blir lagt ned i Europa, for å flytte til områder som ikke har CO2-avgift. EU ferdigstiller retningslinjene for denne type kompensasjon, som også omfatter Norge gjennom EØS-avtalen. Det er viktig for industrien i Norge at dette aktivt blir fulgt opp av norske myndigheter.
Norsk Hydro sier videre; "CO2-kompensasjon er i dag det viktigste enkeltmomentet for aluminiumindustriens framtid i Norge og ellers i Europa"
Jeg ber derfor om en statusrapport fra statsministeren om dette pågående arbeidet og når han forventer at Stortinget blir invitert til å delta i prosessen.
Statsministerens uttalelse den 23.02.11 og under hele valgkampen i 2005 har ført til mange skuffelser for ansatte på Norsk Hydro Karmøy fabrikker. Statsministeren bør derfor snart levere i form av rammebetingelser.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: I begrunnelsen for svaret bes det om en statusrapport fra statsministeren om det pågående arbeidet med å innføre kompensasjon for CO2-påslaget i kraftprisen for norsk aluminiumsindustri, og det vises til at EU åpner for slike regler fra 2013.
Siden Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for regelverket for offentlig støtte, har statsministeren bedt meg om å besvare spørsmålet.
Som et ledd i EUs klima- og energipakke ble kvotehandelsdirektivet revidert og direktivet fastsetter reglene for kvotesystemet for perioden 2013 til 2020. Det reviderte direktivet åpner blant annet for at stater kan gi offentlig støtte fra 2013 til kraftintensiv industri som kompensasjon for at CO2-utslippskostnader blir overveltet i kraftprisen.
Kommisjonen arbeider med nye statstøtteretningslinjer som skal omfatte denne type offentlig støtte. Et formelt utkast til nye statstøtteretningslinjer er ennå ikke blitt publisert. Det første formelle utkastet fra Kommisjonen er forventet å komme i løpet av 2011. Det er derfor fremdeles usikkert hvilke statsstøtteregler som innføres i EU/EØS for tillatt kompensasjon for CO2-påslaget i kraftprisen for industrien fra 2013. Det er imidlertid slik at EUs kvotedirektiv legger opp til at landene selv får bestemme om de skal benytte seg av nye regler for offentlig støtte. Det er dermed ikke lagt opp til en felles politikk for EU-land knyttet til dette spørsmålet.
Uansett er det viktig at premissene for det nye regelverket for offentlig støtte blir riktige. Arbeidet i Kommisjonen har vist at det er et behov for nærmere informasjon om hvordan kraftmarkedet fungerer i Norden. Norge har derfor gitt tekniske innspill om kraftmarkedet til Kommisjonen for å sikre at retningslinjene blir basert på et faglig korrekt grunnlag. Sverige har også bidratt med liknende informasjon. Når det første formelle utkastet til statsstøtteretningslinjer blir publisert, vil Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet koordinere norske synspunkter på retningslinjene til Kommisjonen.