Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1001 (2010-2011)
Innlevert: 03.03.2011
Sendt: 04.03.2011
Besvart: 11.03.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Når kan vi forvente en avklaring på søknad om godkjenning av genmodifisert mais, nærmere bestemt T25 og NK603?

Begrunnelse

Verdens handelsorganisasjon (WTO) setter noen overordnede rammer for i hvilken grad land kan forby produkt fra andre land. Bakgrunnen for et eventuelt forbud må derfor godt dokumenteres. Direktoratet for naturforvaltning (DN) tilrådde allerede i juni 2008 godkjenning av T25 og NK603, og mente at maisen kunne brukes som mat, for eller til videreforedling. Videre ble det ikke gitt anbefaling på dyrking av disse maistypene her til lands.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Departementet har fortsatt til behandling søknadene for genmodifisert mais som begge er godkjente i EU:

- Mais NK603 fra Monsanto
- Mais T25 fra Bayer CropScience

Disse genmodifiserte linjene har fått innsatt gener som gjør dem sprøytemiddeltolerante. Det kan nevnes at maislinje T25 er gjort resistent mot sprøytemiddelet glufosinat, som er forbudt å bruke ved maisdyrking i Europa på grunn av miljø- og helsemessige forhold.
Norske vedtak skal fattes i medhold av genteknologiloven, og omfatter følgelig bare spiredyktig genmodifisert mais. Direktoratet for naturforvaltning har i brev til departementet av 2. juni 2008 anbefalt at de to maislinjene godkjennes til bruk som all annen mais bortsett fra til dyrking.
Norge har en restriktiv politikk på genmodifisert mais-området. Genteknologiloven gir oss adgang til å legge vesentlig vekt på også andre kriterier enn helse og miljø, nemlig etikk, bærekraft og samfunnsnytte. De aktuelle søknadene inneholder i liten grad informasjon som belyser våre omfattende vurderingskriterier. Miljøverndepartementet har derfor etterspurt ytterligere informasjon direkte fra søkerne om etiske forhold og produktenes effekt på bærekraft og samfunnsnytte. Etter norsk lov er det søkers plikt å opplyse om slike forhold. Departementet har så langt ikke mottatt tilleggsinformasjon fra søkerne.
Det er gledelig at EU nå er inne i en prosess for å endre genmodifisert mais-regelverket slik at medlemslandene får økt nasjonal handlefrihet og kan begrunne forbud mot dyrking av genmodifiserte planter ut fra andre forhold enn helse og miljø. Dette vil trekke EUs regelverk i retning av den norske genteknologiloven og åpne for at vurderingskriterier utover helse og miljø kan legges til grunn.
Når det gjelder eventuelle norske forbud mot genmodifisert mais, sett opp mot internasjonale forpliktelser og avtaler, er dette noe som Regjeringen vurderer nøye. Avtalene under Verdens handelsorganisasjon stiller krav om at eventuelle handelshindrende tiltak skal være basert på en vitenskapelig vurdering av helse- og miljørisiko.
De to mais-søknadene er altså fortsatt til vurdering og i denne vurderingen vil de ovennevnte forholdene tas med i betraktningen.