Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1031 (2010-2011)
Innlevert: 10.03.2011
Sendt: 11.03.2011
Besvart: 17.03.2011 av justisminister Grete Faremo

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Vil statsråden ta initiativ til at man i Norge benytter ett felles koordinatsystem for nødetatene?

Begrunnelse

Jeg viser til vedlegg som omhandler de forskjellige koordinatsystemene som benyttes av nødetatene i Norge. Det er, i følge vedlegget, uheldig at man benytter forskjellige koordinatsystemer for å angi kart posisjoner. For å unngå missforståelser og derav uheldige situasjoner vil det uten tvil være en fordel at alle nødetater, og andre, benytter samme system.

Vedlegg til spørsmål:

Skjermbrev til justisminister Knut Storberget

Behov for felles instruks

Det er stort behov for avklaring og en felles instruks om hvilke koordinatsystemer som bør benyttes av nødetatene i Norge (politi, ambulanser, redningssentral).

Statens kartverk etablerte en egen tjeneste med Nødplakater på internett i 2007 (man kan lett google seg frem til denne med søkeordet Nødplakat. Det står på plakaten: "Ved henvendelse til nødetaten, oppgi følgende posisjon". Dernest er posisjonen oppgitt i grader, minutter og sekunder nord og øst, med store bokstaver og tall. Nødplakaten har også et kart, opplysning om stedsnavnet, osv.

Jeg har ved et par anledninger pekt på de misforståelser som kan oppstå hvis man bruker flere koordinatsystemer om hverandre. Sist pekte jeg på dette i Stavanger Aftenblad etter at 3 tyske skiturister ble funnet omkommet ca. 750 meter fra Taumevatnhytta til Den Norske Turistforening i Sirdal 17. februar 2011. Taumevatnhytta er merket av Roverspeideme i Sirdal med en Nødplakat i det såkalte UTM-systemet, som opererer med helt andre tall, i meter.

Begge systemer har fordeler og ulemper. Mitt hovedpoeng er at det kan skape forvirring, og derfor en unødvendig risiko, at det opereres med flere systemer. Av den grunn anbefalte jeg at man fjernet nødplakater i meter-systemet og erstattet disse med Nødplakater lastet ned fra Statens Kartverk (i grader-systemet).

Mitt leserbrev og min anbefaling ble imøtegått av den ene etter den andre. Jeg legger i utgangspunktet til grunn at de fleste følger oppfordringen fra Statens kartverk om bruk av grader-systemet. Likevel synes situasjonen å være å være:

- Spør man Hovedredningssentralen i Sør-Norge om hvilket system man anbefaler, avhenger svaret av hvem man snakker med!

- Statens Kartverk anbefaler gradersystemet, men synes det greit at man bruker metersystemet!

- Den Norske Turistforening anbefaler og bruker begge systemer!

- Norsk Folkehjelp anbefaler og bruker meter-systemet!

- Roverspeideme i Sirdal anbefaler og bruker meter-systemet!

Rik flora av koordinatsystemer

Det vanligste systemet deler inn jorden i 360 lengdegrader (rundt ekvator, fra 0 til 180 østover Fra Greenwich, og 180 grader vestover) og 180 breddegrader fra pol til pol (fra 0 til 90 grader fra ekvator og til nordpolen, og fra 0 til 90 grader fra ekvator til sør-polen). Hver grad er delt inn i 60 minutter, og hvert minutt er delt inn i 60 sekunder. Teknisk refererer man til dette som GWS84.

Dette er et system som de aller fleste er kjent med fra skolen. Det er et enhetlig system; hvis man bruker grader, minutter og sekunder trenger man ikke ytterligere presiseringer.

Koordinatene for Traumevatnhytta, er 59° 06' 11" N, 6° 59' 14" 0.

Man kan si at det andre systemet, UTM, deler inn jorden i firkanter, der hver firkant er 1 x 1 meter. På grunn av jorden krumning må man definere hvilken sone man er 1, gjennom et tosifret tall og en bokstav. Norge er delt inn i 8 soner, 3IV, 32V, 33V, 32W, 33W, 34W, 35W og 36W. (I følge Statkart er det bare 7 soner; man skulle tro de visste bedre!).

Koordinatene for Traumevatnhytta , er 32V 384714 6553263. Noen GPS'er legger til en null foran 384714, slik at man får 2 åttesifrede tall.

Det er også laget en militær variant av UTM-systemet, MGRS, som dels også brukes i sivile sammenhenger fordi det er lettere å oppfatte tall med 4 siffer enn tall med 8 siffer. For Traumevatn er koordinatene i dette systemet 32V LL 4714 3263.

Et problem er også at gradersystemet undertiden benyttes med desimalgrader desimalminutter, eller desimalsekunder.

Hvilket system bør man velge?

Det er åpenbart forskjellige oppfatninger ute og går når det gjelder hvilket system som er best.

Hovedsaken må vel i alle fall være at man velger ett system, slik at ikke nødetater anbefaler og bruker forskjellige systemer, med den risiko for misforståelser som dette kan skape i nødsituasjoner.

Det er for meg åpenbart at de beste grunner taler for å bruke det systemet som Statens Kartverks Nødplakater uttrykkelig sier skal benyttes.

Det er det eneste system som brukes i lufttrafikk og på sjøen! Det taler i seg selv for å bruke dette systemet også på land.

For meg er det åpenbart at det i nødsituasjoner, og over kanskje dårlige forbindelser via mobiltelefon, er best å bruke grader-systemet. Sier man to siffer, og ordet "grader", og to siffer, og ordet "minutter", og to siffer, og ordet "sekunder", vil det være relativt enkelt å oppfatte dette. Man må vel ikke være noen kommunikasjonsekspert for å advare mot å bruke tall med 8 siffer i nødsituasjoner?

Det kan anføres som er fordel for metersystemet at det gir posisjonen til nærmeste meter, mens et gradesekund er 15 meter øst-vest og 30 meter nord-syd. Det betyr imidlertid lite når et helikopter skal lande, eller når man leter etter en person i terrenget. Dessuten er nøyaktigheten på 1 meter noe villedende; i mange tilfelle vil GPSer gi feilmarginer på 10 meter eller mer i terrenget.

Det anføres også som en fordel for metersystemet at mange papirkart er tegnet opp i dette system. Men, alle papirkart har også geografiske koordinater i grader-systemet.

Avgjørende må det kanskje likevel være at bare en liten del av befolkningen - antakelig mindre enn 1 % - kjenner til UTM-systemet, og kan nyttiggjøre seg disse koordinater.



Alle GPS'er med UTM har også muligheten til å bruke grader-systemet. Det motsatte er langt fra tilfellet. En GPS kjøpt i utlandet med UTM-systemet vil ikke nødvendigvis ha kart for Norge. Kart må ofte kjøpes som tilleggsutstyr, som kan være dyrere enn GPSen.

Hovedpoenget er likevel at bare en brøkdel - sikkert langt under 1 promille - av de GPSer som er tilgjengelige har tilgang til UTM-systemet.

Antallet GPSer uten UTM har eksplodert. Mange har etterhvert en GPS i bilen. Svært mange mobiltelefoner har innebygget GPS. Etterhvert har også fotografiapparater fatt GPS.

For flere mobiltelefoner tilbys egne programmer for nødsituasjoner. Mobiltelefonen ringer opp nødsentralen (113), og viser samtidig på skjermen hvilken posisjon man har, i grader-systemet.

Få valg av system inn i sambandsreglementet

Man skulle i utgangspunktet tro at det må være tilstrekkelig at Statens Kartverk opplyser på sine Nødplakater om hvordan posisjoner skal angis ved henvendelse til nødetaten.

Erfaringen med å anbefale i leserbrev til Stavanger Aftenblad at man bruker dette systemet, og ikke skaper forvirring med å oppgi posisjon i et annet system, tilsier at et også bør komme inn i "Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere" av 2. november 2009.

Det er nokså utrolig at representanter for Hovedredningssentralen i Sør-Norge, Statens Kartverk, Den Norske Turistforening, Norsk folkehjelp og andre skaper uklarhet om fordelene ved å ha ett system, for å unngå forvirring og de ulykker som kan følge av det.

Med vennlig hilsen

Pål Mitsem Randaberg

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg har med interesse lest skjermbrevet fra Pål Mitsem som jeg oppfatter som grunnlaget for spørsmålet. Han mener at nødetatene bør benytte ett felles koordinatsystem og argumenterer for at grader-systemet bør foretrekkes.

Hovedredningssentralen og nødetatene får i forbindelse med ulykkeshendelser meldinger og informasjon fra en rekke kilder. En særdeles viktig del av informasjonen er knyttet til stedsangivelse. De som melder eller informerer om stedsangivelse gjør dette på ulike måter. Noen gjør dette ved å angi koordinater, andre ved stedsnavn eller en områdebeskrivelse. Slik er det også når nødetatene skal formidle stedsangivelser. Noen vil være i stand til å motta informasjon i form av koordinater, andre må formidles dette på annen måte. For å være i stand i stand til å kommunisere med alle som formidler eller skal motta informasjon om posisjoner må Hovedredningssentralen og nødetatene beherske både ulike koordinatsystemer og andre former for stedsangivelse.

Når det gjelder hvem som bruker hvilket system, vil dette kunne variere. På sjøen og i luften brukes hovedsakelig lengde- og breddegrader, mens UTM-koordinater er mest benyttet blant aktørene i landredningstjenesten.

De fleste håndholdte GPS’er kan oppgi posisjon i alle formater. Det å velge riktig format krever selvsagt en viss basiskunnskap innen bruk av kart og GPS.

Nødetatene bruker i tilknytning til sine kartsystemer digital programvare som kan vise både grader og UTM-koordinater, og kan enkelt skifte mellom de ulike systemene.

Fra Hovedredningssentralen har jeg fått opplyst at det for dem ikke spiller noen rolle hvilket koordinatsystem som brukes, da de vil kunne lese alle systemer. De oppgir å heller ikke ha eksempler på at ulike koordinatsystemer har ført til misforståelser av betydning for redningsinnsats.

Det kan være riktig som Mitsem sier at mindre enn 1 % av befolkningen kjenner til og kan bruke UTM-koordinatsystemet. Det foreligger imidlertid ikke informasjon om at det er flere som kjenner lengde- og breddegradsystemet og kan oppgi posisjon for et sted i grader.

Den informasjon jeg har fått i forbindelse med denne saken tilsier at vi fortsatt må forholde oss til flere koordinatsystemer. Det gjelder også nødetatene.