Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1057 (2010-2011)
Innlevert: 14.03.2011
Sendt: 15.03.2011
Besvart: 22.03.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Forvaltningsreformen har gitt Fylkeskommunene store økonomiske utfordringer med finansiering av et utvidet fylkesveinett med tidligere dårlig vedlikeholdte riksveier. Noen penger er kommet via reformen, delvis som en låneordning. Ytterligere en mulighet er etablering av lokale/regionale veiforetak som opptar langsiktig lån til investering i vei basert på avtale med kommuner/fylkeskommune om nedbetaling av lån over en lenger tidsperiode.
Kan statsråden avklare om en slik ordning er mulig eller vil bli gjort mulig?

Begrunnelse

Jeg viser til svar på spørsmål 1200 2006-2007 http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=37575 der eksempelet som det ble vist til spørsmålet var følgende:

"Et for lite kjent, men godt eksempel på alternativ finansiering, er opprustning av kommunale veger i Nord-Odal kommune i Hedmark. Kommunestyret vedtok høsten 1999 en redningsaksjon for kommunale veger kombinert med nedbetalingstid på 10 år og vedlikeholdskontrakt på 10 år. Resultatet ble ny asfalt på 55.000 m2 veger og plasser. Prislappen ble 5 mill. kr som kommunen ikke hadde råd til. Derimot hadde den råd til 518 000 kr årlig i renter og avdrag i 10 år. Kontrakt om opprustning og nyasfaltering er kombinert med vedlikeholdsoppdrag i 10 år. Kommunens representant sier at nedbetalingsmodellen er en suksess. Dette er et eksempel som omhandler kommunale veger i en liten kommune; men det illustrerer at det kan gjøres krafttak på vegsektoren med alternative finansieringsløsninger."

En slik modell bør også kunne brukes på regionalt nivå, med større beløp og med lenger tilbakebetalingstid. Staten selv har jo etablert låneordninger (også denne regjeringen i forbindelse med Forvaltningsreformen) som gjør det mulig med betjening av lånegjelden over årlige budsjetter.
Jeg viser også til svar på spørsmål 1598 2007-2008 som omhandler skattemessige forhold for bedrifter som bidrar med midler til veifinansiering gjennom slike veiforetak.
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=41043

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Gjennom forvaltningsreformen har regjeringen styrket økonomien til fylkes- kommunene. Regjeringen og Stortinget har et ansvar for å sette fylkeskommunene i stand til å bygge, drifte og vedlikeholde vegnettet de fikk overført fra 2010.

Fylkeskommunene fikk fra 2010 overført midlene staten tidligere hadde brukt til opp- gavene, dvs. i underkant av 5,7 mrd. kr over kap. 572, post 60 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og 400 mill. kr over Finansdepartementets budsjett kap. 1632, post 60 Kompensasjon for merverdiavgift. I tillegg ble fylkeskommunenes rammer varig styrket med 1 mrd. kr i frie inntekter. I tillegg kommer statlig tilskudd til rassikingstiltak på fylkesvegnettet over kap. 1320, post 62 på Samferdselsdepartementets budsjett på vel 500 mill. kr, noe som også innebærer en vesentlig økning sammenlignet med tidligere år. Fra 2010 har regjeringen dessuten innført ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkeskommunene. Hovedintensjonen er at denne ordningen skal utløse økt aktivitet i fylkene ved at staten dekker framtidige rentekostnader. I St.meld. nr. 16 (2008-209) Nasjonal transportplan 2010-2019 er det lagt til grunn en årlig investeringsramme på 2 mrd. kr i perioden 2010-2019. I tillegg vil jeg nevne tiltak for å bedre kollektivtransporttilbudet, blant annet belønningsordningen. Alt i alt mener jeg at Regjeringen har lagt et godt grunnlag for å gjøre fylkeskommunene i stand til å møte de store utfordringene som de står ovenfor på transportsektoren.

Rammene for kommunenes adgang til å ta opp lån følger av kommuneloven kapittel 9 og 10. Jeg er positiv til lokale initiativ som det nevnte eksemplet fra Nord-Odal kommune, men etter mitt syn må det være opp til lokale myndigheter å finne fram til løsninger som kan realiseres innenfor den enkelte fylkeskommunes økonomiske rammer. Dette gjelder også ev. låneordninger ut over rentekompensasjonsordningen.