Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1064 (2010-2011)
Innlevert: 15.03.2011
Sendt: 16.03.2011
Besvart: 24.03.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Det er avgjørende for den videre rekrutteringen av foster- og beredskapshjem at rammevilkårene er avklart. Det er også viktig for de som er berørt.
Hva vil statsråden gjøre å sikre ordningen med beredskapshjem og forutsigbare vilkår?

Begrunnelse

Det er stor mangel på fosterhjem og køen øker. KrF har derfor fremmet forslag om en handlingsplan for full fosterhjemsdekning innen 2013. Det vises til oppslag i Aftenposten 15. mars 2011 om Oslo tingretts dom overfor staten ved Barne-, familie- og inkluderingsdepartementet i sak om beredskapshjems rettigheter. Spørsmålet gjelder blant annet om foreldre i beredskapshjem står i et arbeidstagerforhold til Bufetat. Det er avgjørende for både beredskapshjemordningen og fosterhjem, og rekrutteringen til disse ordningene, at de som stiller opp får gode forutsigbare vilkår. Samtidig må dette innebære løsninger som er håndterbare for fosterhjemstjenesten og som sikrer man ivaretar det spesielle fortrinnet som ligger i at dette i så stor grad som mulig kan være et vanlig hjem med alt som ligger i det.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: I begrunnelsen for spørsmålet viser representant Bekkevold blant annet til oppslag i Aftenposten 15. mars 2011 om dom fra Oslo tingrett vedrørende statlige beredskapshjems arbeidsrettslige status. Representanten peker i den forbindelse på viktigheten av forutsigbare rammer for beredskapshjemmene samtidig som ordningen må ta hensyn til at de er vanlige hjem med alt som ligger i det.

Når det gjelder den konkrete avgjørelsen fra Oslo tingrett vedrørende statlige beredskapshjem som representanten viser til, gjør jeg oppmerksom på at den er påanket fra statens side. Vi må derfor avvente endelig dom i saken før vi kan vurdere hvilke konsekvenser den vil kunne få for de statlige beredskapshjemmene.

Et beredskapshjem er et fosterhjem med særlig kompetanse til å ta imot barn og unge i akuttsituasjoner. Felles for alle fosterhjem er at de er private hjem som tar imot barn til oppfostring på vegne av barneverntjenesten eller på vegne av foreldrene. Barna bor i fosterhjemmet som en del av familien. Dette er ofte svært sårbare barn som har behov for nettopp den stabilitet og tilstedeværelse som et vanlig familieliv gir. Jeg er glad for at også Bekkevold i sin begrunnelse for det skriftlige spørsmålet understreker betydningen av at disse hjemmene i så stor grad som mulig skal være et vanlig hjem. Jeg har i denne forbindelse merket meg artikkelen i Aftenposten 17. mars hvor det fremgår at Bekkevold støtter dagens modell for fosterhjem.

Regjeringens overordende mål for fosterhjemsarbeidet er å sikre at alle barn som trenger det får et godt fosterhjemstilbud. Det avgjørende for valg av tiltak må være hensynet til barnets beste, og det må tas utgangspunkt i det enkelte barns individuelle behov. Etter min mening er det derfor viktig at vi har et bredt og differensiert tiltakstilbud som gir barn god omsorg og oppfølging.

Regjeringen ser en klar sammenheng mellom barnets beste og stabile og gode ordninger for fosterhjemmene, herunder for beredskapshjemmene. I likhet med Bekkevold mener jeg derfor det er helt avgjørende for fosterhjemsordningen at hjemmene sikres gode og forutsigbare rammevilkår.

For å bidra til dette, utarbeidet en arbeidsgruppe bestående av Norsk Tjenestemannslag, Fellesorganisasjonen, Fagforbundet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og daværende Barne- og familiedepartementet høsten 2008 forslag til standardkontrakter for statlige familiehjem og beredskapshjem. Alle de statlige beredskapshjemmene som hadde avtale med Barne-, ungdoms- og familieetaten fikk tilbud om å gå over på standardkontrakten. Det samme gjaldt de statlige familiehjemmene. (Til sammen utgjør dette ca 1000 av de i alt ca 8000 fosterhjemmene her i landet.)

Standardkontraktene inngås som en løpende 5-årig kontrakt mellom statlig regional barnevernsmyndighet og hjemmet. Standardkontrakten omfatter blant annet rett til opplæring og veiledning, beredskap i akuttsituasjoner, rett til kompensasjon ved sykdom, rett til frihelger og organiserte friperioder i løpet av plasseringstiden, rett til fri mellom plasseringer, vern mot oppsigelse av kontrakten og rett til tjenestepensjon. Retten til pensjonsordning for disse hjemmene ble etablert ved lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem. Loven trådte i kraft 12. februar 2010. Standardkontrakten ble implementert 1. april 2010.

Det er en kontinuerlig oppgave for oss å sørge for at både statlige og kommunale fosterhjem har tilfredsstillende rammevilkår for å utføre oppdraget sitt. Etter min mening sikrer standardkontrakten de statlige fosterhjemmene gode og forutsigbare ordninger.

Når det gjelder de kommunale fosterhjemmene har departementet nylig nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til tiltak for å styrke også disse hjemmene.

Tiltakene skal vurderes ut fra så vel et barnefaglig, som fra et juridisk og økonomisk/administrativt perspektiv, og skal bidra til å imøtekomme de utfordringene vi fortsatt står overfor på fosterhjemsområdet. Arbeidsgruppen skal ha sluttført sitt arbeid innen 1. september 2011.