Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1121 (2010-2011)
Innlevert: 24.03.2011
Sendt: 24.03.2011
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 31.03.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): I Aftenposten i denne uken sto det at det i snitt fødes ett barn hver uke av indiske kvinner som bærer fram barn på vegne av norske kunder. Surrogati omtales som en økende trend av konsul ved den norske ambassaden i India.
Hva vil statsråden gjøre med denne utviklingen?

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 21. mars i år med skriftlig spørsmål nr. 1121 fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy til helse- og omsorgsministeren, som er overført til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren som ansvarlig statsråd.

Økt globalisering og mulighet til assistert befruktning i land med mer liberalt regelverk har ført til at nordmenn i økende omfang inngår avtaler med surrogatmødre i andre land om at de skal bære fram barn for dem mot økonomisk kompensasjon. Det er store etiske dilemma knyttet til at mennesker fra rike land inngår avtaler som kan innbære at fattige kvinner utnyttes.

Økt oppmerksomhet og påstander om uklart regelverk knyttet til avtaler med surrogatmødre i utlandet, utløste i 2010 behov for å klarlegge det norske regelverket som kommer til anvendelse i disse tilfellene, og praktisering av dette. Det ble nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe, som avga rapport i juni 2010. Arbeidsgruppen anbefalte at norske myndigheter skal fraråde avtaler om surrogati i utlandet. Jeg legger til grunn at ulike offentlige instanser nå har en konsistent og korrekt saksbehandling når de kommer i kontakt med surrogatitilfeller.

Norge har en restriktiv bioteknologilov. Loven gjelder bare her i landet. Tilfeller hvor det avtales surrogati i utlandet eller hvor surrogati gjennomføres uten bruk av assistert befruktning i Norge, faller utenfor bioteknologilovens virkeområde. I disse tilfellene vil morskap og farskap etableres med hjemmel i norsk barnelov.

Barnelovens regler om fastsettelse av farskap og morskap gjelder generelt for alle barn, og er ikke utformet med tanke på surrogati, verken i Norge eller i andre land. En følge av dette er at norske menn etter gjeldende rett kan erkjenne farskap til barn født av surrogatmødre i utlandet. Norske kvinner kan ikke få fastsatt morskap fordi barneloven fastslår at den kvinnen som har født barnet skal regnes som mor til barnet.

Som følge av det økte omfanget av surrogatbarn født i India og overlatt til norske borgere, sluttet Norge seg høsten 2010 til en note fra EU til indiske myndigheter om surrogati. I noten oppfordres det blant annet til fortgang i den indiske lovgivningsprosessen om surrogati, for å hindre at barn født av surrogatmødre blir statsløse.

Den norske ambassaden i India har sendt brev til aktuelle fertilitetsklinikker med bl.a. følgende informasjon: Surrogatiavtaler er ikke bindende etter norsk rett, og det er ikke tillatt med eggdonasjon i Norge. Forbudet innebærer at surrogatmorskap med bruk av egg fra en annen kvinne enn den som skal bære fram barnet ikke kan gjennomføres i Norge, og overtredelse av forbudet mot eggdonasjon er straffbart. Ved å inngå avtaler om surrogati i utlandet kan det oppstå kompliserte juridiske problemstillinger som bl.a. kan føre til at barna som fødes verken kan regnes som norske eller indiske statsborgere. Jeg vil i tillegg nevne at det er tilnærmet umulig å være sikker på at indiske kvinner som bærer fram barna ikke blir utnyttet eller utsatt for tvang, samt at deres helse og livssituasjon blir ivaretatt på en god måte. På denne bakgrunn fraråder norske myndigheter at personer bosatt i Norge inngår og gjennomfører avtaler med surrogatmødre i utlandet.

Ved surrogatiavtaler i utlandet vil flere lands lovgivning virke inn, både når det gjelder lovvalg og anerkjennelse. Verken norsk lovgivning eller internasjonalt regelverk er utformet med sikte på barn som er født av surrogatmor. Avtaler om surrogati på tvers av landegrenser kan føre til vanskelige juridiske situasjoner, for eksempel ved fastsetting av farskap og morskap og tildeling av statsborgerskap til barnet. Dette er aktuelle problemstillinger i en rekke europeiske land. Jeg går inn for at vi sammen med myndighetene i andre land vurderer om det er behov for ytterligere internasjonale avtaler som regulerer disse spørsmålene.

Jeg mener at det er behov for å vurdere nærmere lovregulering av dette området.