Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1135 (2010-2011)
Innlevert: 28.03.2011
Sendt: 29.03.2011
Besvart: 06.04.2011 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Hvilke grep vil olje- og energiministeren ta for å øke kraftproduksjonen, sikre alminnelig kraftforsyning og sikre kraft til konkurransedyktig pris til kraftforedlende industri?

Begrunnelse

Regjeringspartiene gikk høsten 2005 til valg på at dersom de kom i regjering så skulle man gjennom et nytt industrikraftregime sørge for at norsk kraftforedlende industri fikk nok kraft til konkurransedyktig pris. Dette løftet som ble gitt helt uten forbehold er etter snart 6 år ikke i nærheten av å bli innfridd.
Situasjonen for kraftforedlende industri er i denne perioden i stedet blitt betydelig forverret. Kraftproduksjonen har som følge av politiske vedtak ikke holdt tritt med kraftforbruket noe som igjen medfører at vi har økende import av kraft for å sikre alminnelig forsyning. Dette medfører også et prisnivå som gjør det umulig for kraftforedlende industri å drive lønnsomt.
Store deler av industrien er allerede utflagget og industriselskapene finner det nå mer interessant å investere utenfor Norge. Et godt eksempel på dette er Hydros aluminiumsverk på Karmøy der Søderberganlegget ble nedlagt uten at man investerte i ny produksjon samme sted. Det planlagte K6 anlegget er utsatt på ubestemt tid eller skrinlagt på grunn av mangel på kraft til konkurransedyktig pris. I stedet investerte Hydro i nytt verk i Quatar som får sin kraftforsyning fra et gasskraftverk der Hydro også er medeier.
Vi har i Norge den mest energieffektive og mest miljøvennlige industrien i verden. Utflagging av denne type industri til land som ikke har krav hverken til energieffektivitet eller utslipp vil gi en svært negativ miljøeffekt. Det paradoksale er at det nettopp er hensynet til miljø som skaper både de særnorske rammebetingelsene i tillegg til mangel på kraft.
Norge har gjennom flere tiår fremstått som en energistormakt med store mengder energi i form av vannkraft, olje og gass. Politisk handlingslammelse gjennom flere år har gjort kraft til mangelvare og det diskuteres nå i økende grad hvordan vi skal fordele denne mangelvaren i stedet for å øke kraftproduksjonen.
Det er mitt håp at en ny olje- og energiminister vil heve seg over symbolpolitikken og vise den nødvendige handlekraft som skal til for å skaffe kraft nok både til alminnelig forsynig og til kraftforedlende industri.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Regjeringen legger stor vekt på utbyggingen av ny kraft. Norge og Sverige skal gjennom sitt felles elsertifikatsystem bygge ut 26,4 TWh ny fornybar kraft fra 2012 fram til 2020. Dette utgjør 13 prosent av dagens totale fornybarproduksjon i de to landene og 10 prosent av total kraftproduksjon. Det er en formidabel satsing på fornybar kraftutbygging.

NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet er doblet siden 2005. Styrking og effektivisering av NVEs konsesjonsbehandling gjennom flere år har ført til at behandlingstiden per sak er redusert. I tillegg har det de siste årene blitt gjort tiltak for å styrke beslutningsgrunnlaget for konsesjonsbehandlingen, herunder fastsettelse av retningslinjer for vindkraft og små vannkraftverk og regionvis koordinering av konsesjonsbehandlingen. Regionvis koordinering er viktig for å sikre at både ressursutnyttelse og virkninger av flere prosjekter i samme området kan vurderes i sammenheng.

Satsing på fornybar energi har gitt resultater. I perioden 2002-2005 ble det gitt endelige tillatelser til ny vann- og vindkraftproduksjon med forventet produksjon på omlag 3,5 TWh/år. I perioden 2006-2009 ble det gitt tillatelser til prosjekter med forventet produksjon på om lag 6 TWh/år, nesten dobbelt så mye. Jeg vil også trekke fram at vi nå ser resultater av satsingen på konsesjonsbehandling av småkraft. I 2010 avgjorde NVE 101 saker, noe som er en firedobling sammenliknet med 2004.

Men det som er enda viktigere enn at det er gitt konsesjon til mange prosjekter, er at det også er mange som er satt i drift. I perioden 2002-2005 ble det satt i drift prosjekter med forventet produksjon på 2,4 TWh/år, mens tilsvarende tall for perioden 2006-2009 er 3,5 TWh/år.

Den kraftintensive industrien står for en stor andel av vår samlede eksport og er viktig for sysselsettingen i mange regioner. Kraftvilkår er viktig for prosessindustrien. Regjeringen gjennomfører særlige tiltak for å styrke krafttilgangen til den kraftintensive industrien. For å understøtte inngåelsen av langsiktige kraftavtaler i industrien har vi fått på plass en ny garantiordning for kraftkjøp på 20 mrd. kroner under Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK). EFTAs overvåkingsorgan ESA offentliggjorde 2.3.2011 at de godkjenner at garantiordningen er i tråd med EØS-avtalen.

I den forrige eierskapsmeldingen som regjeringen la fram, sa vi at Statkraft innenfor EØS-regelverket skal arbeide for å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning. Det er svært gledelig at Norske Skog Skogn og Finnfjord før jul i fjor kom til enighet med Statkraft om en ny langsiktig kraftavtale. Det er de første langsiktige kraftkontraktene av en viss størrelse som er inngått på lang tid. Nylig har også ferrosilisiumsprodusenten Washington Mills i Orkdal, samt treforedlingsbedriftene Södra Cell Folla i Nord-Trøndelag og Hunton Fiber på Gjøvik sikret seg nye langsiktige kraftavtaler med Statkraft. Dette betyr at det er mulig å få til konkurransedyktige kraftkontrakter for den kraftkrevende industrien.

Vi har også fått på plass en tilskuddsordning til industribedrifter som etablerer konsortier for felles innkjøp av kraft. Det er betydelig interesse for denne ordningen, og i alt ni bedrifter har fått utbetalt tilskudd.

I tillegg har vi lagt inn 14 mrd. kroner ekstra kapital i statsselskapet Statkraft. Det danner utgangspunkt for et investeringsprogram de neste fem årene på 80 mrd. kr. Mye av dette skal gå til å bygge ut norsk kraftkapasitet.

Siden etableringen i 2001 har Enova inngått kontrakter for nærmere 14 TWh innenfor fornybar energi og energieffektivisering. Om lag en tredel har gått til industrien. Til sammen har industrien fått en støtte på rundt 1 mrd. kroner, og flere av prosjektene finnes innenfor treforedlingsindustrien.

Tiltak på mange områder påvirker kraftintensiv industri. Regjeringen vil legge til rette for at industrien har gode rammevilkår, god omstillingsevne og gode utviklingsmuligheter i Norge.