Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1156 (2010-2011)
Innlevert: 31.03.2011
Sendt: 31.03.2011
Besvart: 08.04.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Ifølge NRK har en iransk asylsøker fått tilbud om kontanter, advokathjelp og bistand med asylsøknaden i motytelse mot å spionere på iranske opposisjonelle i Norge. Ifølge NRKs kilder blir asylsøkere forsøkt vervet for å drive overvåking av den iranske opposisjonen i Norge. Den tidligere konsulen ved den iranske ambassaden i Norge sier til NRK at Irans mål er å hindre enhver opposisjon mot Iran i Europa, også i Norge.
Hvordan vil utenriksministeren følge opp denne saken?

Begrunnelse

Til Kasper asylmottak i Moss har det kommet flere asylsøkere som har flyktet fra det iranske regimet. NRK meldte 30.03.2011 om at det i mai fjor dukket det opp en mann ved asylmottaket som spurte iranske og afghanske asylsøkere om de trengte hjelp. De fikk gratis SIM-kort og tilbud om hjelp med asylsaken sin. For sent forstod asylsøkerne at mannen jobbet for iranske myndigheter i Norge.
En iransk asylsøker som NRK har vært i kontakt med, var en av dem som gikk i fellen, og som nå vil fortelle sin historie. Han fikk et tilbud det var vanskelig å si nei til:

- De tilbød seg å gi meg kontanter og betale advokatutgifter. De sa at hvis jeg ikke får asyl, så kunne de sende meg til et annet land for å søke asyl der. I et av møtene ga de meg utstyr for å gjøre lydopptak, sier han til NRK. Som motytelse ble han bedt om å ta skjulte lydopptak fra møter den iranske opposisjonen hadde i Norge. Han skulle også kartlegge hvilke personer som hadde viktige roller i den iranske opposisjonen i Norge.
At den iranske ambassaden stod bak forsøket på å få ham til å drive ulovlig avlytting av det iranske opposisjonsmiljøet i Norge, er han ikke i tvil om: – Jeg sa til dem at det å ta lydopptak er spionasje, og at det er straffbart i Norge. Hvis politiet tar meg, hvem skal da hjelpe meg? De svarte meg at det er ambassaden som kan hjelpe med denne delen av jobben.
Asylsøkeren fikk spesielt beskjed om å overvåke en avhoppet iransk diplomat, som tidligere jobbet ved den iranske ambassaden i Oslo. Diplomaten bekrefter overfor NRK at Iran driver omfattende spionasje mot den iranske opposisjonen i Norge ved å rekruttere mennesker i ubalanse.
- De aktivitetene som Iran gjør via sine ambassader, er at de går til personer som har økonomiske eller psykiske problemer fordi de ikke kan reise til Iran. En annen metode er at de - via andre personer som er i kontakt med ambassaden - kartlegger dem og oppretter kontakt med dem. De bruker dem til å gjennomføre sine mål, som er å skape splittelse og konflikt mellom grupper i Norge, sier han.
Etter at Irans president Mahmoud Ahmadinejad ble gjenvalgt i 2009, har Iran via sine ambassader styrket overvåkingen av opposisjonen utenfor Iran. Dette gjelder også i Norge, sier kilder i det iranske opposisjonsmiljøet i Norge til NRK.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: La meg understreke at dette problemkomplekset spenner over ansvarsområdet til flere ministere og etater. Politiet, derunder PST, samt påtalemyndigheten arbeider fortløpende med å avdekke ulovlig virksomhet og vurdere hvordan det bør reageres mot slik virksomhet. Etter politiloven § 17 (b) nr. 2 har PST ansvar for å forebygge og etterforske ulovlig etterretningsvirksomhet som utføres av eller til fordel for en fremmed stat.

Ulovlig etterretningsvirksomhet omfatter også såkalt flyktningspionasje som er etterretningsvirksomhet rettet mot utlendinger i Norge, ofte med sikte på å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon. Det er nærmere redegjort for dette i ot.prp. nr. 29 (2000-2001) om lov om endringer i politiloven (overvåkningstjenestens oppgaver m.v.).

Etter politiloven er det PST og dermed i siste instans justisministeren som har ansvar for å forebygge og etterforske ulovlig eller uønsket aktivitet av denne karakter. Jeg finner det derfor ikke riktig av meg som utenriksminister å kommentere påstandene om konkrete forhold i ditt spørsmål nærmere.

På generelt grunnlag vil jeg understreke at jeg er opptatt av at utenlandske representasjoner i Norge må respektere norsk lov og operere innenfor rammer som er generelt akseptert i folkeretten.

Dersom ansvarlige norske myndigheter på denne bakgrunn finner grunn til å reagere mot virksomhet utøvd av utenlandske representasjoner i Norge, vil dette bli tatt opp med Utenriksdepartementet.

En slik eventuell henvendelse fra ansvarlig myndighet vil få den oppfølging sakens alvor tilsier, med de virkemidler som står til disposisjon innenfor folkerettens rammer. Disse rammene utelukker bruk av norsk straffejurisdiksjon, men åpner for et spekter av andre reaksjonsformer fra innkalling av ansvarlig ambassadør til utvisning av uønskede diplomater.