Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1214 (2010-2011)
Innlevert: 08.04.2011
Sendt: 08.04.2011
Besvart: 13.04.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Menneskerettighetsorganisasjonen SetaraInstitute registrerte 17 anti-kristne angrep i 2008. I 2009 var tallet 18, i 2010 75. Kirker er brent ned og menighetsledere og enkeltpersoner blir utsatt for vold og tortur. Mye tyder på at jihadister og muslimske fundamentalister nå står sammen i kampen mot kristne og avvikende muslimske sekter, og at myndighetene er passive. KrF reagerer sterkt på dette.
Vil utenriksministeren ta opp disse bruddene på religionsfriheten og menneskerettighetene med indonesiske myndigheter?

Begrunnelse

Indonesia er verdens mest folkerike muslimske land, og har blitt oppfattet som et land som avkrefter tanken om at islam har utfordringer med tros- og tankefrihet. Dessverre går utviklingen i landet nå i gal retning. KrF krever at Norge protesterer på bruddene på religionsfrihet og menneskerettigheter i Indonesia.
Et av de mest omfattende angrepene mot kristne ble gjennomført i byen Temanggung 8. februar. Aksjonene ble utløst av en rettssak mot Antonius Richmond Bawengan som sto tiltalt for blasfemi. Den 58 år gamle kristne mannen ble dømt til fem års fengsel for å spre hat mot islam. Menneskemengden utenfor rettslokalet krevde imidlertid at den dømte skulle bli overgitt til dem. Da dette ikke skjedde, begynte mengden å kaste stein på rettsbygningen. Deretter la de ut på herjingstokt i byen og satte fyr på en rekke kirker. Presserapporter forteller at 1500 mennesker deltok i opptøyene.
Rådet som utformer den islamske rettslæren i Indonesia, MUI, har flere ganger kommet med påbud om at religiøs pluralisme, liberalisme og sekularisme må forbys. Indonesias president SusiloBambangYudhoyono har sagt at han «slutter seg til anbefalingene og påbudene MUI kommer med».
Et av påbudene MUI har stått bak ble tatt med i det indonesiske lovverket i 2006. Bestemmelsene stiller blant annet krav til hvor mange medlemmer en menighet må ha for at den skal gis fulle lovmessige rettigheter. Loven er senere blitt brukt til å stenge flere kirker og nekte menigheter å bygge gudshus.
SetaraInstitute noterer at myndighetene gjør lite for å stoppe volden mot de religiøse minoritetene. I stedet har instituttet skaffet dokumentasjon som viser at politiet står på overgripernes side i et stort antall av aksjonene. Politiet var enten ansvarlige for eller ga sin tilslutning til 56 av de 75 angrepene som er registrert i 2010. Også de lokale myndighetene var aktive deltakere i flere av aksjonene, hevder instituttet.
I rapporten etterlyses en sterkere inngripen fra de sentrale myndighetene.
Hittil har myndighetene bare grepet inn etter at hendelsene er kommet ut av kontroll. Det virker ikke som om president Yudhoyono våger å ta den politiske risikoen det kan innebære å møte gjerningsmennene med den nødvendige strengheten, mener instituttet.
To personer som stod bak et angrep på en pastor og et eldsterådsmedlem i Ciketing i september i fjor, ble tidligere i mars dømt til henholdsvis fem og sju måneder fengsel for ugjerningen. Pastor LuspidaSimanjuntakvar en av dem som ble slått ned i angrepet.
I en artikkel i avisen The Jakarta Globe pekes det på at muslimske fundamentalister har funnet sammen med terrorgruppene som holder til i Indonesia i en felles kamp mot de religiøse minoritetene. "Tidligere har det pleid å være et tydelig skille mellom jihadistene og fundamentalistene. Nå virker det som om begge gruppene har en felles agenda i kampen mot de kristne og mot det som blir regnet som avvikende muslimske sekter", sier Sidney Jones i International Crisis Group.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Utenriksdepartementet har ved flere anledninger tatt opp situasjonen for religiøse minoriteter med indonesiske myndigheter. Dette skjedde blant annet da vi hadde sikkerhetspolitiske samtaler med Indonesia i januar 2011. Saken ble også tatt opp med Indonesias utenriksminister da jeg besøkte landet i november 2010 og av statssekretær Lahnstein under fjorårets menneskerettighetsdialog med Indonesia.

Jeg deler din bekymring for den negative utviklingen i situasjonen for religiøse minoriteter i Indonesia. Hele 75 brudd mot religionsfriheten er rapportert i 2010 rettet mot både kristne og muslimske minoriteter i Indonesia. Det er især den radikale organisasjonen Islamic Defenders Front (FPI) som står bak angrepene mot religiøse minoriteter.

Indonesias grunnlov garanterer frihet til å fremme enhver trosretning og jeg opplever at landets demokratiske regjering er opptatt av å aktivt etterleve disse forpliktelsene. Vi ser likevel at både blasfemiloven og andre dekreter brukes av ekstreme muslimske krefter. Dette begrenser ikke bare religiøse minoriteters rett til å utøve sin religion; angrepene er også en alvorlig trussel mot den indonesiske statens pluralistiske fundament.

Norges ambassade i Jakarta følger hele denne situasjonen nøye, og religiøse minoriteters situasjon tas jevnlig opp med landets myndigheter. Etter kirkebrannene 8. februar og drapene på medlemmer av den muslimske minoriteten Ahmadiyya 6. februar, har ambassaden bedt om et møte med justis- og menneskerettighetsminister Patrialis Akbar, men møtet har ennå ikke funnet sted.

Toleranse på tvers av religioner er ett av tre temaer i den årlige menneskerettighetsdialogen som finner sted mellom Norge og Indonesia. Fra norsk side tok vi opp situasjonen for religiøse minoriteter i Indonesia i dette forumet i oktober i fjor. Saken står også på dagsorden under det kommende dialogmøtet i Oslo i juni, som jeg tar sikte på å åpne sammen med Indonesias utenriksminister.

Norge støtter flere menneskerettighetsorganisasjoner i Indonesia, herunder den indonesiske organisasjonen ”Den Nasjonale Allianse”. Deres mål er å fremme pluralisme og kjempe for minoritetsgruppers rettigheter i Indonesia med særlig fokus på religiøse minoriteter. I tillegg arbeider Oslokoalisjonen for å fremme religiøs toleranse i Indonesia. Utenriksdepartementet har støttet dette engasjementet i en årrekke.

Det er mitt inntrykk at indonesiske myndigheter er bekymret for utviklingen og opptatt av å bevare landets pluralistiske fundament. Norge vil fortsette å ta opp spørsmålet med indonesiske myndigheter og fremheve religiøse minoriteters rettigheter og krav om beskyttelse, og vi vil støtte tiltak som kan fremme religiøs toleranse og sameksistens.