Skriftlig spørsmål fra Jon Georg Dale (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1270 (2010-2011)
Innlevert: 14.04.2011
Sendt: 15.04.2011
Rette vedkommende: Kunnskapsministeren
Besvart: 27.04.2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Jon Georg Dale (FrP)

Spørsmål

Jon Georg Dale (FrP): Kva vil statsråden gjere for å avgrense skadevirkningane av endringa som er forteke i finansieringa av barnehagesektoren?

Begrunnelse

I fleire kommunar ser vi i desse dagar eksempel på at born må skifte barnehage mot foreldra sin vilje. Døme på dette ser ein mellom anna i Volda kommune der eit born på 4 år ikkje lenger får halde fram i den barnehagen han har vore i fram til i dag. Dette skuldast at der det tidlegare var statlig finansiering pr. plass, er det no finansieringa lagt inn i rammetilskotet.
Dette medfører m. a at mange born som har foreldre som pendlar må skifte barnehage og i enkelte tilfeller medfører det at borna får eit vesentleg dårlegare tilbod totalt sett.
Eg ventar at statsråden er oppteken av å avgrense desse virkningane.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Med virkning fra 1. januar 2011 ble barnehagesektoren rammefinansiert. Rammefinansieringen er innført som følge av at målet om full barnehagedekning er nådd. Dette gir også kommunene mulighet til å se sammenhengen mellom den lovfestede retten til barnehageplass i bostedskommunen og finansieringen av barnehagene.

Rammefinansiering har lenge vært et mål og det er tverrpolitisk enighet om overgangen til rammefinansiering. Med rammefinansiering er det innført et større handlingsrom for kommunene om å utforme barnehagetilbudet i tråd med lokale behov og prioriteringer, innenfor de bestemmelser som følger av barnehageloven og forskriften om finansiering av ikke-kommunale barnehager.

Jeg vil innledningsvis fremheve at bakgrunnen for innføringen av rammefinansiering av barnehagesektoren er hensynet til at kommunene selv får frihet til å prioritere tjenester innenfor den samlede økonomiske rammen. Kommunal handlefrihet er en forutsetning for et levende lokaldemokrati og legger til rette for effektiv og hensiktsmessig ressursbruk av midlene som fordeles til ulike tjenestetilbud i kommunen. I denne vurderingen er det viktig at kommunene ser behovet for å ha et godt barnehagetilbud til barna i kommunen. Det er store kommunale variasjoner i kostnader og innbyggernes ønsker og behov for barnehagetilbud.

Kommunene har etter barnehageloven en plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser. Det kreves at kommunens utbyggingsmønster og driftsformer er tilpasset lokale forhold og behov. En lovfestet rett til barnehageplass utenfor kommunen ville gjøre det vanskelig for kommunene å forutsi behovet for blant annet antall plasser i kommunen, og dermed også stå i veien for en målrettet og effektiv ressursbruk til beste for innbyggerne. Dette er forklaringen på at reglene som regulerer tilfellene der foreldre ønsker plass i en annen kommune enn bostedskommunen, forutsetter en interkommunal avtale mellom de to involverte kommunene. Jeg har forståelse for at pendlere kan ønske seg en rett på tvers av kommunegrensene, men det ville vanskeliggjøre god planlegging og effektiv bruk av midlene på barnehagesektoren.

Regjeringen mener at den enkelte kommune har den beste oversikten over lokale forhold, og dermed står nærmest til å forvalte offentlige midler, tilpasset kommunens behov. Det er samtidig viktig å understreke at med kommunal frihet følger kommunalt ansvar. For å få et barnehagetilbud som ivaretar behovet for barn og foreldre må kommunene legge til rette for gode løsninger innenfor regelverket, for eksempel gjennom interkommunale avtaler som ivaretar ulike behov hos innbyggerne. I dagens regelverk er det lagt til rette for gode, praktiske løsninger tilpasset lokale forhold som alle barn og foreldre kan være fornøyd med. Kommunene står fritt til å inngå interkommunalt samarbeid om å gjøre opp seg imellom for kostnadsforskyvninger som følge av at barn bosatt i den ene kommunen tas opp i barnehage i annen kommune. Regjeringen har tillit til at kommunene lojalt følger opp sitt ansvar til beste for barn og foreldre, og i henhold til de krav som settes til innhold og kvalitet i barnehageloven.

Avslutningsvis vil jeg presisere at regjeringen følger nøye med på hvordan kommunene ivaretar det ansvaret som er gitt dem i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager, og vil om nødvendig vurdere behovet for endringer i forskriften eller lovverket forøvrig.