Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:1277 (2010-2011)
Innlevert: 15.04.2011
Sendt: 19.04.2011
Besvart: 02.05.2011 av justisminister Knut Storberget

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Palestinere er blant de store asylsøkergruppene i Norge og en av dem som blir behandlet strengest. Flere hundre palestinere har, etter innstrammingen som kom i juli 2009, fått avslag på sin søknad om beskyttelse. IOM har gitt beskjed om at de ikke kan assistere ved en eventuell frivillig retur til Gaza. Statsløse palestinere fra Vestbredden og Gaza opplever en uverdig livssituasjon på ubestemt tid her i Norge.
Vil justisministeren bidra til å finne en løsning for denne hardt prøvede gruppe mennesker?

Begrunnelse

Tidligere fikk alle statsløse palestinere som kunne dokumentere at de kom fra Gaza og Vestbredden beskyttelse i Norge. En slik praksis var i tråd med anbefalingen fra UNHCR. I 2009 ble det gjennomført en innstramming og praksisendring som har medført at flere hundre palestinere har fått avslag. Begrunnelsen er at sikkerhetssituasjonene hadde bedret seg og at det ikke lenger var et hinder for retur. Det viser seg at tvangsretur til palestinske områder er svært vanskelig og i mange tilfeller umulig selv med fullt samarbeid fra den enkelte. IOM kan ikke assistere ved en eventuell frivillig retur til Gaza. Selv om grensen mot Egypt, ved Rafah, sporadisk er åpen, er regulariteten for liten til at IOM kan benytte Rafah som grensepassering. Likevel gir UDI og UNE beskjed til palestinere at de må forlate Norge innen en bestemt frist og at de må søke bistand hos IOM. Konsekvensene av innstammingen i norsk asylpolitikk og praksis har rammet statsløse palestinere og palestinere fra Gaza og Vestbredden urimelig hardt og påført mennesker en uverdig livssituasjon på ubestemt tid i Norge.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Innledningsvis minner jeg om styringsforholdene på utlendingsfeltet. Som kjent er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven. Verken jeg eller mitt departement har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker som ikke gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg har tillit til at UDI og UNE foretar en grundig og rettssikker behandling av hver enkelt asylsak, og at de som har behov for beskyttelse, får asyl i Norge.

Som representanten nevner, ble det i 2009 foretatt en innstramming i praksis for statsløse palestinere fra Vestbredden og Gaza. Innstrammingen ble foreslått av UDI, og gitt tilslutning av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Vedtak fattet av UDI etter ny praksis har deretter blitt prøvd og opprettholdt av det uavhengige klageorganet UNE. Praksisendringen innebar at asylsøkere fra Vestbredden og Gaza ikke lenger blir ansett vernet mot utsendelse på generelt grunnlag. Det skal foretas en individuell vurdering i hver sak, og søkere som ikke fyller vilkårene for beskyttelse eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, vil få avslag. Endringen er i samsvar med praksis i sammenlignbare land, og i tråd med den omfattende informasjonen utlendingsforvaltningen besitter om situasjonen i de palestinske områdene.

Jeg er kjent med at det er praktiske utfordringer knyttet til å effektuere returer til Gaza, og at International Organization for Migration (IOM) ikke bistår med assistanse til retur dit. Jeg har imidlertid fått opplyst at det er mulig å returnere frivillig med bistand fra Politiets utlendingsenhet (PU). Når det gjelder andre områder enn Gaza, kan IOM assistere. Det er således ikke slik at palestinere som får avslag på sin asylsøknad blir tvunget til å oppholde seg som “papirløse” i Norge, slik representanten antyder.

Jeg minner for øvrig også om § 8-7 i utlendingsforskriften, som åpner for å gi oppholdstillatelse dersom det foreligger praktiske hindringer for retur som utlendingen ikke selv rår over. Dette forutsetter imidlertid blant annet at vedkommende har bidratt til å muliggjøre retur, og at det likevel ikke er utsikter til å få gjennomført retur.