Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1283 (2010-2011)
Innlevert: 18.04.2011
Sendt: 19.04.2011
Besvart: 10.05.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hva vil være de reelle konsekvensene for Oslo-sykehusene av den nye kriteriebaserte inntektsmodellen som Helse Sør-Øst vedtok 14. april, både når det gjelder eksisterende tilbud og vedtatte/ planlagte opptrappingsplaner?

Begrunnelse

Helse Sør-Øst vedtok 14. april i år å kutte i Oslo-sykehusenes budsjetter med over 500 millioner kroner fram til 2014. Spesielt rammes rus og psykiatri. Kritikken mot det nye inntektsfordelingssystemet er at det ikke tar hensyn til om høyere lønnsnivåer og høyere prisnivå i eiendomsmarkedet i hovedstaden enn i regionen for øvrig bidrar til at det er særskilt kostnadskrevende å drive sykehus i Oslo, at det ikke tas hensyn til i hvilken grad variasjoner i kapasiteten til kommunehelsetjenesten påvirker sykehusenes kostnader, og at det ikke er gjennomført en konsekvensvurdering av forslag til inntektsreduksjon for Oslo-sykehusene.
Det er imidlertid vanskelig å lese ut fra saksdokumentene til styremøtet i helse Sør-Øst 14. april 2011 de faktiske konsekvensene for sengeposter, behandlingsplasser og annet for sykehustilbudet i Oslo.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Et samlet Stortinget vedtok i 2008 en nasjonal omfordeling av Stortingets bevilgninger til de regionale helseforetakene, basert på anbefalinger fra Magnussen-utvalget, fremlagt i NOU 2008:2. Den nasjonale omfordelingen innebar at de tre øvrige helseregionene i løpet av 2009 og 2010 fikk økt sine årlige budsjetter med til sammen 1,2 mrd. kroner mens Helse Sør-Øst beholdt sin ramme.
Den nye modellen for statlig fordeling av basisbevilgning til de regionale helseforetakene ble faset inn i løpet av 2009 og 2010. Helse Sør-Øst gjennomfører fra 2010 en omfordeling internt i regionen i det alt vesentligste basert på de samme kriteriene for fordeling mellom helseforetak som Stortinget har gitt sin tilslutning til og som staten benytter mellom de regionale helseforetakene. Omfordelingen er følgelig godt tuftet på nasjonale prinsipper og implementerer vedtatt politikk.
Befolkningen i Oslo-området har fått en større del av helsekronene enn befolkningen i andre deler av Helse Sør-Øst. Dette gjelder selv om man tar hensyn til spesialiserte tilbud og særlige storbyutfordringer. Tilsvarende har andre helseforetak i Helse Sør-Øst fått en mindre andel av midlene. For regjeringen er det et viktig mål å sikre et likeverdig helsetilbud, og ny inntektsmodell i Helse Sør-Øst innebærer en styrking av andre sykehusområder i regionen. Dette gjelder blant annet Sørlandet sykehusområde der ny inntektsmodell vil bidra til at de kan gi et bedre tilbud til sine innbyggere.
Større byer kan ha et noe høyere behov for ressurser til psykisk helsevern enn det som fanges opp gjennom Magnussen-modellen. Helse Sør-Øst RHF har derfor innarbeidet en storbyfaktor i inntektsmodellen for psykisk helsevern. I tråd med opptrappingsplanen for psykisk helse må det arbeides videre med å desentralisere tilbudet innen psykisk helsevern også i hovedstaden.
I inntektsmodellen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling får Oslo sykehusområde en basisbevilgning per innbygger som er 30-35 prosent høyere enn de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst. Årsaken er primært forhold som klassifiseres som storbyrelaterte og som kan forklares med økt tilstrømning av pasienter med rusrelaterte diagnoser, særlig narkotika fra andre deler av regionen.
Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at de særlige utfordringer Oslo sykehusområde har, knyttet til de pågående omstillingsprosesser og implementering av inntektsmodellen, håndteres i forbindelse med økonomisk langtidsplan og budsjett 2012. Styret i Helse Sør-Øst RHF har presisert at kostnader knyttet til vedtatte, tidsbegrensede omstillingsprosesser må håndteres utenfor den kriteriebaserte inntektsmodellen. Jeg er kjent med at Helse Sør-Øst RHF for å avhjelpe denne situasjonen, har satt i verk særlige tiltak. Helse Sør-Øst RHF har vedtatt å gi Oslo sykehusområde ett og et halvt år med ekstra tid til omstillinger og tilpasninger til den nye inntektsmodellen. Dette gjør de ved å utsette videre innfasing av inntektsmodellen for Oslo sykehusområde til 2013. På denne måten gis hovedstadsområdet en bedret tidsramme for å tilpasse driften til de økonomiske rammer ny inntektsmodell legger opp til.
I sum har Helse Sør-Øst i 2010-2011 bidratt med til sammen 1,2 mrd. kroner til OUS i form av særskilte bevilgninger til drift og investeringer og mulighet til å gå med underskudd som følge av de pågående omstillingene ved helseforetaket. Det er således ingen kutt i budsjettene til OUS utover det som naturlig følger av at et pasientgrunnlag på 160 000 er overført fra Oslo universitetssykehus HF (OUS) til Akershus universitetssykehus HF. For at OUS skal holde seg innenfor den budsjettrammen som Helse Sør-Øst RHF har satt, er det derfor helt nødvendig at helseforetaket kommer i gang med omstillinger i driften og tilpasser sitt kostnadsnivå til det pasientgrunnlaget de har ansvar for.
Jeg er i tett dialog med Helse Sør-Øst RHF som forsikrer meg om at pasienttilbudet i hovedstadsområdet ikke skal påvirkes negativt verken av omstillingene som en følge av hovedstadsprosessen eller samhandlingsreformen. På sikt skal nettopp omstillingene føre til bedre kapasitets- og ressursutnyttelse med reduserte ventetider som en konsekvens. Helse Sør-Øst RHF har forsikret meg om at de følger situasjonen nøye – og har tett dialog med OUS.
Jeg forutsetter derfor at befolkningen i hovedstadsområdet fortsatt skal ha et trygt og godt sykehustilbud, og at pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling prioriteres i tråd med politiske føringer.