Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1356 (2010-2011)
Innlevert: 04.05.2011
Sendt: 05.05.2011
Besvart: 12.05.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Den 30. april lanserte Transparency (TI) en rapport fra over 50 eksperter om korrupsjon i klima og skogsatsingen.
Mener statsråden at eksisterende antikorrupsjonstiltak i satsingen er tilstrekkelige for å unngå korrupsjon, og vil regjeringen følge opp TI's fire anbefalinger om at alle konferanser som omhandler klima skal være åpne og transparente, at alle evalueringer og eksperter som overvåker satsingen skal være uavhengige, at alle tiltak skal ha sterke overvåkingsmekanismer, og at sivilsamfunn skal kunne delta?

Begrunnelse

Mange av partnerlandene i regjeringens klima og skogsatsing er tildels svært korrupte, slik dette måles på Transparency sitt antikorrupsjonsbarometer. Transparency sin rapport slår fast at tiltak for å begrense klimautslippene generelt, og klima- og skogsatsingen spesielt må bli mer robust og transparente for å hindre økende risiko for korrupsjon.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Rapporten fra Transparency International som representanten Høglund refererer til er organisasjonens årlige temarapport. I år omhandler den spørsmål knyttet til styresett og korrupsjon innenfor globale og nasjonale tiltak mot klimaendringer og konsekvensene av disse. Den omfatter alt fra ulike utslippsreduserende tiltak under Kyotoprotokollen til tilpasningstiltak for å redusere lokale befolkningsgruppers sårbarhet. Den har også et eget kapittel om styresettutfordringer i den internasjonale klima- og skogsatsingen. Fra norsk side er vi svært glad for at Transparency International valgte nettopp klima som tema i år. Bidragsyterne representerer et godt utvalg av internasjonalt anerkjente personer og institusjoner innen temaområdet årets rapport omhandler, og det norske klima- og skoginitiativet er i stadig dialog formelt og uformelt, for å bidra til økt felles forståelse av de utfordringer vi står overfor og hvordan de best kan imøtegås.

Den første problemstillingen representanten Høglund berører er om eksisterende antikorrupsjonstiltak i klima- og skogsatsingen er tilstrekkelig for å unngå korrupsjon. For det første må det slås fast at der store pengebeløp og verdifulle naturressurser er involvert – enten det er olje, mineraler, skog, tømmer eller fisk – vil det alltid være fare for korrupsjon og økonomiske misligheter. Verdens tropiske skoger befinner seg i land og regioner med betydelige styresettutfordringer, herunder utstrakt korrupsjon. Dette er et faktum vi forholder oss svært bevisst til i alle aktiviteter under klima- og skogsatsningen. Ingen kan gi garantier for at korrupsjon ikke vil skje. Som ansvarlig statsråd for klima- og skogsatsingen kan jeg imidlertid si at vi fra norsk side gjør det vi kan for å redusere faren for korrupsjon til et minimum, og at dersom korrupsjon og økonomiske misligheter oppdages, vil det få følger for vårt videre samarbeid med gjeldende institusjoner. Nulltoleransen for korrupsjon gjelder selvsagt også innenfor klima- og skogsatsingen.

Den norske støtten til de fleste land kanaliseres via FN, Verdensbanken eller Den afrikanske utviklingsbanken. Disse institusjonene er alle representert i de aktuelle skoglandene. Deres systemer for å sikre at midler ikke misligholdes og at aktivitetene som utføres følger sosiale og miljømessige standarder, er generelt anerkjent av Norge og andre givere blant OECD-landene. I tillegg til å sørge for trygg forvaltning og utførelse av prosjekter, bidrar slike internasjonale institusjoner til å styrke forvaltningssystemene i mange av landene der de opererer.

Videre arbeider Norge allerede tett med organisasjoner og kunnskapsmiljøer med bred kunnskap og lang erfaring innen antikorrupsjon i forhold til naturressurser. Blant disse kan nevnes FNs utviklingsprograms antikorrupsjonsprogram, Den internasjonale antikorrupsjonsenheten U4 ved Universitetet i Bergen, Transparency International, World Resources Institute og Global Witness. Deres generelle kompetanse blir nå ytterligere fokusert mot klima- og skoginnsatsen og Norge bidrar vesentlig til dette.

Transparency International årsrapport omfatter mange gode analyser av ulike utfordringer og har også mange anbefalinger til henholdsvis myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Den første anbefalingen sier at alle møter og konferanser der det settes mål knyttet til klimaendringer, bør være åpne for folk som blir berørt og at det må være åpenhet om spørsmålene både internasjonalt og på lokalt nivå. Dette er fullt ut i tråd med norsk politikk. Vi ønsker størst mulig åpenhet og deltakelse fra ulike deler av det sivile samfunn i så vel nasjonale som internasjonale beslutningsprosesser. Dette gjenspeiles blant annet i de norske delegasjonene til klimaforhandlingene. Norge oppfordrer også andre land til å ha inkluderende delegasjoner i de internasjonale prosessene. Når dette er sagt, må det selvfølgelig være mulig for politikere, både nasjonalt og internasjonalt, å ha lukkede fora for dialog for utveksling av synspunkter og forslag til løsninger.

Regjeringen følger også opp den andre anbefalingen om at eksperter som skal overvåke og verifisere prosjekter må være uavhengige av det prosjektet de skal overvåke. I den internasjonale mekanismen for finansiering av reduserte utslipp fra skog legges det opp til at verifisering skal skje av uavhengig tredjepart. Evalueringsrapporten som nylig ble lagt fram om det norske klima- og skoginitiativet, ble utarbeidet av et evalueringsteam som fikk oppdraget etter en bred, internasjonal anbudskonkurranse.

Videre bidrar den norske regjeringen det den kan til den tredje anbefalingen om at alle klimatiltak bør ha sterke institusjoner for overvåking, og at de må gis nok ressurser til oppgaven. Dette gjøres gjennom å styrke så vel samarbeidslandenes myndigheter som internasjonale kompetansemiljøer, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Spesielt kan nevnes norsk støtte til FNs skogprogram der FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) har fått en særlig oppgave i å bistå landene i forhold til overvåking av deres skogressurser og endringene i disse. I de fleste tilfeller vil dette bestå i en kombinasjon av satellittdata og data innhentet i felt.

Den fjerde anbefalingen sier at sivilsamfunnet må overvåke myndighetenes forpliktelser til å redusere utslipp og bli involvert i utvikling og overvåkning av nasjonale planer for utslippsreduksjoner og tilpasning. Norge arbeider også helt i tråd med denne anbefalingen. Internasjonalt og overfor myndighetene i de aktuelle skoglandene er Norge hele tiden en sterk pådriver for at representanter for det sivile samfunn, inkludert urfolksgrupper, skal være inkludert og aktivt deltakende i nasjonale skogprosesser. Videre bidrar Norge gjennom Norad til at frivillige organisasjoner får økonomisk støtte til å kunne delta i både internasjonale og nasjonale prosesser og aktiviteter.