Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1378 (2010-2011)
Innlevert: 09.05.2011
Sendt: 10.05.2011
Besvart: 19.05.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Mener arbeidsministeren NAV har gode nok systemer for å oppdatere seg etter skattemyndighetenes ligningstall, som også kan endres etter klage på ligningen, og er videre arbeidsministeren enig i at det er de endelige, sist oppdaterte, ligningstall NAV skal legge til grunn?

Begrunnelse

NAV baserer seg på inntektstall fra ligningen når de fastsetter trygdebeløp. Ligningen kan imidlertid endres, blant annet som følge av feil ligning. I saker der det har vært skjønnsligning og påfølgende uenighet mellom skattyter og ligningsmyndigheter kan man oppleve at først fastsatte inntektstall i ligningen blir endret ganske dramatisk.
Dersom NAV ikke oppdaterer sine systemer etter den endrede ligningen kan skattyter risikere forfølgelse og pengekrav fra NAV. Et eksempel på dette ser vi av Aftenposten Økonomi 9. mai side 8 i en sak som omhandler Hans Norum.
I dette tilfellet har skattyter først kjempet mot skattemyndighetene og delvis vunnet frem, bare for å møte veggen på nytt fordi NAV ikke bruker oppdaterte tall.
En slik svakhet og rigiditet i systemet kan skape store problemer for, og bidra til å ødelegge et menneske.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg har forelagt saken for Arbeids- og velferdsdirektoratet. De har informert meg om at skattemyndighetenes fastsetting av pensjonsgivende inntekt – basert på siste oppdaterte ligningstall – legges til grunn når Arbeids- og velferdsetaten beregner og utbetaler ytelser som skal baseres på pensjonsgivende inntekt. Dette er dagens praksis.

Arbeids- og velferdsetaten mottar månedlige oppdateringer av ligningsopplysninger fra skattemyndighetene. Arbeids- og velferdsetaten har imidlertid ingen systemstøtte for automatisk sammenligning mellom de siste oppdaterte opplysninger om pensjonsgivende inntekt og utbetalinger av ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten som har skjedd for samme år i alle saker. Arbeids- og velferdsetaten foretar derfor manuelle kontroller av et utvalg utbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten for å kontrollere inntektsgrunnlaget. Utvalget av manuelle kontroller baseres på risikovurdering, og Arbeids- og velferdsetaten kontrollerer om utbetalte ytelser er basert på de siste oppdaterte ligningstall. Dersom kontrollene avdekker avvik mellom den endrede ligningen og den som ligger til grunn for fattet vedtak, tas saken opp til ny vurdering, herunder vurdering knyttet til sykdom, aktivitetskrav og krav til behandling. På bakgrunn av disse vurderinger kan ytelsen endres eller stoppes. Som følge av at det kun er et utvalg som blir kontrollert, vil det være en viss risiko for feilutbetalte ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten. Ved nye tilfeller benyttes ligningsdata fra siste måned som grunnlag for utbetalingen. Arbeids- og velferdsdirektøren mener at det ut fra en samlet vurdering ikke på det nåværende tidspunkt er hensiktsmessig å prioritere å gjøre endringer i disse rutinene, noe jeg ikke har noen merknader til.

Jeg vil understreke at det er viktig for meg at ytelser som utbetales fra Arbeids- og velferdsetaten i størst mulig grad skal være korrekte, og at etaten har tilstrekkelig gode kontrollordninger og systemer som gir grunnlag for dette. Som Stortinget er vel kjent med, er det imidlertid fortsatt svakheter på dette området – men det arbeides systematisk med utgangspunkt i en langsiktig kontrollstrategi for å oppnå tilstrekkelig kvalitet i ytelsesforvaltningen. Som følge av omfanget og kompleksiteten i Arbeids- og velferdsetatens portefølje av ytelser, vil jeg likevel peke på at det i praksis ikke vil være mulig å etablere kontrollsystemer som er så omfattende at en helt unngår at det kan oppstå feil.

I tilfeller der fastsettelsen av pensjonsgivende inntekt er feil, kan det klages på ligningen til skattemyndighetene. Hvis fastsettelsen av trygdeytelser er feil som følge av feil fastsettelse av pensjonsgivende inntekt, kan klagen rettes til Arbeids- og velferdsetaten.

I de vedtak som Arbeids- og velferdsetaten fatter, fremgår det at brukeren har en selvstendig plikt til å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten om endringer av betydning for vedtaket, jf. folketrygdlovens § 21-3. Dette skal mottakere av ytelser gjøre uavhengig av hvordan Arbeids- og velferdsetatens kontrollsystemer er innrettet.

Jeg kan for øvrig opplyse om at det pågår et arbeid om elektronisk dialog med arbeidsgivere (EDAG). En arbeidsgruppe har lagt frem et forslag om innføring av en ny felles ordning som omfatter arbeidsgivers rapportering til Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå som nå er sendt på høring. EDAG vil kunne gi Arbeids- og velferdsetaten mer fullstendige inntektsdata.