Skriftlig spørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1391 (2010-2011)
Innlevert: 10.05.2011
Sendt: 11.05.2011
Besvart: 19.05.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda C. Hofstad Helleland (H): Hvilke tiltak har statsråden iverksatt i 2010 for å bedre situasjonen med henleggelser av meldinger, fristoverskridelser i kommunene og tilsynet med barn i fosterhjem?

Begrunnelse

På bakgrunn av Kommunenes rapportering på barnevernsområdet for 2010 fremkommer det at det fortsatt er store utfordringer for barnevernet. Bekymringsmeldinger til barnevernet økte med om lag 10 prosent i 2010. Barneverntjenestene mottok i alt nesten 46 000 meldinger. Av disse ble nesten 19 prosent henlagt. Antallet undersøkelsessaker økte med 9 prosent sammenlignet med 2009. Ved slutten av 2010 hadde kommunene tilsynsansvar for nær 7500 barn i fosterhjem. Rapporteringen viser at tilsynet med barn i fosterhjem ikke har bedret seg siden 2009. Tallene viser at kravene om antall tilsynsbesøk bare blir oppfylt for 61 prosent av de barna som har vært i fosterhjem mer enn 1 år. Rapporteringen viser videre at det er store fylkesvise forskjeller når det gjelder henleggelser av meldinger, fristoversittinger og mangelfullt tilsyn. Denne utviklingen har nå vært stabil og økende i flere år og burde etter spørsmålstillerens mening ha avstedkommet tiltak for å bedre situasjonen.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Som representanten Helleland påpeker i begrunnelsen for spørsmålet, har saksmengden i barnevernet økt hvert år i flere år. Til tross for den økte saksmengden har andelen henleggelser og fristoversittelser holdt seg relativt stabilt over lang tid. De siste par årene har vi sett en svak tendens til noe flere henleggelser av undersøkelsessaker.

Det er Fylkesmannen som har ansvar for å føre særlig tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner og påse at kommunene utfører de oppgaver de er pålagt etter barnevernloven. Halvårsrapporteringen som Helleland viser til, er en viktig kilde for fylkesmennene i deres arbeid med å føre tilsyn. Gjennom rapporteringene kan Fylkesmannen følge med på avvik og raskt ta kontakt med kommunene det gjelder og eventuelt diskutere tiltak.

Dersom fristene for gjennomgang av meldinger og undersøkelsessaker ikke overholdes, kan Fylkesmannen ilegge kommunene mulkt. Fylkesmannen skal fastsette mulktens størrelse på grunnlag av lengden av fristoversittelsen, om barneverntjenesten har oversittet frister tidligere, sakens alvorlighetsgrad og årsaken til fristoversittelsen. Dialog med kommunene er det fremste verktøyet for fylkesmennene, og mulkt ilegges bare unntaksvis. I 2010 ila Fylkesmannen én kommune mulkt.

Fra 1. januar 2010 overtok Statens helsetilsyn det overordnede faglige tilsynet med barnevern-tjenesten, jf. lov om barneverntjenester § 2-3, jf. Ot. prp. nr. 69 (2008-2009). Gjennom sitt overordnede ansvar for fylkesmennenes tilsyn kan Statens helsetilsyn legge føringer på både metodebruk, tema for tilsyn og prioriteringer. Dette innebærer etter min vurdering en klar styrking av tilsynet.

Som tema for landsomfattende tilsyn i 2011 har Statens helsetilsyn valgt å se på hvordan kommunalt barnevern arbeider med undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak til barn som bor hjemme. Erfaringer fra tidligere landsomfattende tilsyn er at situasjonen i kommunene bedres som følge av slike tilsyn.

Som spørsmålsstilleren påpeker, har saksmengden i barnevernet økt kraftig. Veksten i antall årsverk har imidlertid ikke vært tilsvarende. Det kommunale barnevernet er avhengig av en stillingsvekst for å møte veksten i antall saker. Gjennom veksten i de frie inntektene til kommunene jf. Prop. 1 S (2009-2010) fra Barne- og likestillingsdepartementet, la Regjeringen til rette for 400 nye stillinger til kommunalt barnevern i 2010. Rapporteringer fra kommunene viste imidlertid at kommunene ikke ville nå målet om 400 nye stillinger i 2010.

Regjeringen valgte på denne bakgrunn å øremerke midler for 2011, jf. Prop. 1 S (2010-2011) fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Øremerkingen av 240 mill kroner til en styrking av det kommunale barnevernet vil føre til 400 nye ansatte i den kommunale barneverntjenesten i 2011. Kommunene har vist stor interesse for å få midler. I alt 93 prosent av alle kommuner og bydeler søkte om midler. De nye stillingene vil, dersom de blir besatt, utgjøre en økning i antall ansatte på 12 prosent.

Ved siden av flere stillinger er økt kompetanse vesentlig for å bedre situasjonen i det kommu-nale barnevernet. I øremerkingen er det derfor også satt av penger til kompetansetiltak. Flere kommuner har søkt og fått innvilget midler til tiltak som vil øke kompetansen i barnevernet. 35 mill kroner er allerede fordelt, og 1. september 2011 er det en ny frist for kommunene for å søke om midler til kompetansetiltak.

Kommunene oppgir at de per andre halvår 2010 til sammen hadde tilsynsansvar for 7376 barn. Rapporteringer viser at 855 av disse fosterbarna manglet tilsynsfører. Lovpålagt krav om antall tilsyn ble ikke oppfylt for om lag 40 pst av barna i andre halvår 2010. En årsak til at vi ikke har 100 pst dekning av tilsynsførere, er at en del fosterhjemsplasseringer er helt nye, og at kommunen derfor ennå ikke har klart å skaffe tilsynsfører. Kommunen har også ansvaret for akuttplasseringer av barn i beredskapshjem, og også disse barna har krav på å få oppnevnt tilsynsfører. Disse akutte plasseringene er ofte av så kortvarig karakter at det ikke oppnevnes en tilsynsfører. Dette gir imidlertid ikke en fullgod forklaring på hvorfor ikke alle barn i fosterhjem har fått oppnevnt tilsynsfører.

Med utgangspunkt i dette har mange fylkesmannsembeter gjennom sin tilsynsvirksomhet undersøkt om kommunen har oppnevnt et tilstrekkelig antall med tilsynsførere. Departementet har tidligere sendt ut en veileder (2008) til landets kommuner som omhandler tilsynsføreordningen og rekrutteringsarbeidet. I desember 2010 sendte departementet også ut et brev til landets kommuner for å understreke deres ansvar for å oppnevne tilsynsførere til barn i fosterhjem. Styrket kapasitet i barnevernet i form av nye stillinger i 2011 vil bidra til at kommunene kan følge opp dette lovpålagte kravet på en bedre måte. Departementet vil følge nøye med på utviklingen av dette området og vurdere behovet for tiltak som kan bedre situasjonen.

Jeg vil også nevne at jeg nylig har satt ned en arbeidsgruppe på fosterhjemsområdet. Arbeidsgruppen ledes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og KS er blant deltagerne i gruppen. I arbeidsgruppens mandat fremkommer det at de skal gi forslag til hvordan arbeidet med rekruttering og oppfølging av tilsynsførere kan styrkes. Arbeidsgruppen vil avgi sin rapport i september i år.