Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1489 (2010-2011)
Innlevert: 26.05.2011
Sendt: 26.05.2011
Besvart: 01.06.2011 av justisminister Knut Storberget

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): EU har per i dag ikke et eget patentregelverk, men det ser nå ut som man klarer å etablere en enhetlig patentbeskyttelse for 25 av 27 medlemsland i EU, og det arbeides for en felles domstolordning. Norsk næringsliv har uttrykt ønske om at tilbudet også skal gjelde land som er medlem av Den europeiske patentorganisasjonen, EPO.
Kan statsråden redegjøre for hvilke konsekvenser en slik enhetlig patentbeskyttelse vil få for Norge og norske bedrifter, og hvordan stiller statsråden seg til at det skal gjelde EPO?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: EU har vedtatt flere rettsakter som helt eller delvis regulerer patentretten, blant annet direktiv 98/44/EFF om rettslig vern av bioteknologiske oppfinnelser. Patentretten er imidlertid ikke harmonisert innen EU i samme grad som varemerke- og designretten, der det er etablert ordninger som gjør at det kan søkes om varemerke- og designbeskyttelse for EU under ett. Men på patentområdet kan det imidlertid søkes om europeisk patent hos Det europeiske patentverket, som er en del av Den europeiske patentorganisasjonen (forkortet EPO). EPO er ikke en del av EU. Til sammen 38 land, deriblant alle EU-landene og Norge, er medlemmer i EPO.

Ved å sende én søknad til EPO kan man få meddelt et europeisk patent som gjelder for alle de 38 landene som er med i EPO. For at et europeisk patent skal få virkning i det enkelte medlemsland i EPO, må det, som regel, i hvert enkelt medlemsland som har et annet språk enn det patentet er meddelt på, leveres inn en oversettelse av patentet til språket i det aktuelle landet.

Kravet om oversettelse medfører at det er dyrt å oppnå patentbeskyttelse i Europa. At patenthaveren får en rekke nasjonale patenter som ved krenkelse og spørsmål om ugyldighet behandles hver for seg, gjør også systemet komplekst og kostnadskrevende. For å bøte på dette har EU i lang tid jobbet med å etablere et fellesskapspatent. Det vil si ett patent som gjelder enhetlig for hele EU-området, ikke som i dag ett patent for det enkelte land. I tillegg har det blitt jobbet med et felles domstolsystem for patentsaker som skal behandle saker om krenkelse av og ugyldighetssøksmål for slike fellesskapspatenter, også med virkning for hele EU-området. På varemerke- og designområdet er det som nevnt allerede på plass slike ordninger.

EU-kommisjonen har nylig lagt frem et forslag om etablering av en ordning med et enhetlig patent som skal gjelde for 25 av EUs 27 medlemsland (alle medlemslandene bortsett fra Italia og Spania). Etter forslaget skal dette patentet meddeles av EPO og gjelde for disse 25 landene under ett. Etter forslaget gjelder det ikke noe krav om oversettelse for at patentet skal få virkning. De vesentlige delene av et europeisk patent vil alltid foreligge på alle de offisielle språkene i EPO som er engelsk, tysk og fransk.

I praksis er det vanskelig å se for seg en ordning med et enhetlig patent uten at det samtidig etableres et felles domstolsystem i patentsaker for de landene som det enhetlige patentet skal gjelde for. Arbeidet med en slik domstolsordning har blitt forsinket siden EU-domstolen i mars 2011 konkluderte med at et forslag fra EU-kommisjonens om etablering av domstolsordning var i strid med EUs overordnete regelverk.

Hvis forslaget fra EU-kommisjonen blir gjennomført, vil det bli billigere og enklere å oppnå patentbeskyttelse i de landene som er omfattet av ordningen. Kommer det på plass en felles domstolsordning, vil også håndheving og prøving av gyldigheten av patenter bli billigere og enklere. Dette vil være en fordel for de som ønsker å søke patent i alle eller de fleste av de aktuelle landene. Siden hvem som helst, uavhengig av hvor i verden vedkommende er etablert, vil kunne søke om et slik enhetlig patent på vilkår som er like for alle, vil det også for norske bedrifter som ønsker patentbeskyttelse i de aktuelle landene være gunstig om EU klarer å få på plass en ordning med et enhetlig patent for alle eller flere av EU-landene. Det er altså ikke slik at det bare vil være adgang til å søke om og få meddelt et enhetlig patent for patentsøkere som er etablert i bestemte land. Det ville vært i strid med grunnleggende bestemmelser i det overordnete internasjonale regelverket på området.

Ut over at dette vil være gunstig for norsk næringsliv, vil ikke Norge påvirkes av at EU får på plass en ordning med et enhetlig patent. Det enhetlige EU-patentet vil ikke gjelde i Norge. Når det søkes om europeisk patent, må det, uavhengig av etableringen av et EU-patent, fortsatt leveres inn en oversettelse til norsk og betales avgift dersom patenthaveren ønsker at et europeisk patent skal få virkning i Norge.