Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1502 (2010-2011)
Innlevert: 27.05.2011
Sendt: 30.05.2011
Besvart: 06.06.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Finnes det et lovverk som beskytter barn mot beskyldninger og informasjon som blir lagt ut på internett?

Begrunnelse

Undertegnede har blitt gjort oppmerksom på en problemstilling i forhold til beskyldninger og informasjon som blir lagt ut på forskjellige nettsteder om et fosterbarn. I denne konkrete saken er det den biologiske mor som legger ut diverse informasjon om sin sønn som for tiden oppholder seg i et fosterhjem. I den forbindelse reagerer fosterforeldrene på vegne av fosterbarnet i forhold til lovligheten av slike handlinger. Undertegnede er kjent med at i diverse situasjoner så skal foresatte samtykke til at bilder blir lagt ut, men er det biologiskmor eller fosterforeldrene til et barn i fosterhjem som er foresatte.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Ut fra begrunnelsen for spørsmålet legger jeg til grunn at det kun spørres om det finnes lovverk som er egnet til å beskytte barn mot at foreldre publiserer opplysninger om eget barn på internett. Mitt svar avgrenses derfor mot tilfeller der publiseringen skjer av andre enn foreldrene.

Dagens lovgivning bygger på et utgangspunkt om at det er foreldrene som har de beste forutsetninger for å vurdere spørsmål som gjelder publisering og bruk av personopplysninger om barn. Det er derfor foreldre med del i foreldreansvaret som har kompetanse til samtykke til publisering av opplysninger på vegne av barnet. Etter dagens rett gjelder dette også i de tilfeller der barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet. Dette innebærer at det er foreldrene som bestemmer over publikasjon av bilder og andre opplysninger om barnet på internett.

Som eksemplet til stortingsrepresentant Horne viser er det imidlertid ikke slik at foreldrene nødvendigvis alltid benytter denne bestemmelsesretten til barnets beste. Departementet har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det er usikkert om barn er gitt et tilstrekkelig lovmessig vern mot at foreldrene publiserer krenkende opplysninger om barnet for eksempel på internett. Jeg er derfor enig med representanten i at dette er bekymringsfullt.

I 2009 sendte Justisdepartementet et forslag om endringer i personopplysningsloven på høring. I vårt høringssvar understreket Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet derfor behovet for å sikre at barn må gis en effektiv beskyttelse mot publisering av denne type opplysninger. Blant annet viste departementet til at Datatilsynet må gis kompetanse til å behandle spørsmål om sletting av opplysninger av eget initiativ, eventuelt etter anmodning om sletting fra andre enn foreldrene og barnet. Som en mulig løsning viste departementet til at det kunne gis tilsvarende samtykkeregler i personopplysningsloven som etter pasientrettighetsloven. Dette ville i så fall innebære at foreldrenes kompetanse til å samtykke til publisering av opplysninger om barnet ville bli overført til barneverntjenesten ved omsorgovertakelser uten foreldrenes samtykke.

Forslaget om å revidere personopplysningsloven er nå under behandling i Justisdepartementet.