Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1555 (2010-2011)
Innlevert: 01.06.2011
Sendt: 03.06.2011
Besvart: 10.06.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Firmaet Dynaplan AS på Manger i Radøy kommune er et lite IT-selskap med en liten aktivitet i Sveits. Firmaet har henvendt seg til Skatteetaten for å få tildelt et D-nummer for en kvinnelig sekretær som skal jobbe på timebasis i Sveits. Svaret fra Skatteetaten er at det kan kvinnen kun få ved personlig fremmøte hos Skatteetaten. Firmaet har antydet at fremmøte på ambassaden bør være tilstrekkelig.
Mener statsråden at norske bedrifter skal fly inn ansatte til Norge for oppmøte, eller kan dette løses ved oppmøte på ambassadene?

Begrunnelse

Firmaet Dynaplan AS på Manger i Radøy kommune henvendte seg 9. mai 2011 til Skattetaten. De har en liten aktivitet i Sveits, der de har et styremedlem som også utfører oppdrag for dem i Sveits og Tyskland. Vedkommende har D-nummer.
De har nå bruk for litt sekretærhjelp og har tilsatt en sveitsisk kvinne som sekretær på timebasis. Ettersom Dynaplan ikke er etablert i Sveits, vil lønnen bli utbetalt fra Norge og da trenger vedkommende et D-nummer.
Firmaet sendte på vanlig måte inn søknad om D-nummer til Brønnøysund, men fikk søknaden i retur siden søkeren (sekretæren på timebasis) ikke er styremedlem i selskapet.
Sekretæren startet i jobben 1. januar og har allerede fått utbetalt månedlige lønninger fra den tiden. Firmaet trenger et D-nummer slik at lønnsinntektene kan oppgis til Skatteetaten. Ordningen er dog slik at man ikke trenger D-nummeret før mot slutten av året, men selskapet har ønsket å være tidlig ute for å ha alt på plass i god tid.
Dynaplans daglige leder har hatt korrespondanse med Skatteetaten som i en e-post datert 19. mai 2011 skriver: "Vi bemerker at det kreves personlig fremmøte ved søknad om skattekort og for rekvirering av D–nummer. Det er personen som skal ha D–nummer som må møte personlig på skattekontoret for legitimering".
Dynaplan synes dette er for strengt ettersom flybilletten vil overstige lønnskostnadene til sekretæren og spør om dette virkelig kan være korrekt.
Skatteetaten svarer da følgende: "I henhold til folkeregisterforskriften er det påkrevet med personlig fremmøte. Det gjøres dessverre ingen unntak fra denne regelen."
I mellomtiden har selskapet også engasjert en student på timebasis hvor samme utfordring oppstår.
Jeg synes at Skatteetatens tolkning av personlig fremmøte er ganske drøy. Det kan vel ikke være intensjonen at internasjonalt ansatte i norskregistrerte firmaer skal flys inn til alle landets skattekontorer hvor firmaene hører hjemme.
Både firmaet og jeg er enig at det er greit med personlig oppmøte, ettersom dette gir en bedre oversikt og helt sikkert bidrar til ordnede former. Men det må da være mulig at slike personlige oppmøter kan skje på de norske ambassadene.
I en tid med fokus på enklere hverdag, redusert byråkrati og løfter om tiltak for små og mellomstore bedrifter kan jeg ikke se at denne tolkningen fra Skattetaten kan være korrekt.
Jeg ber på denne bakgrunn statsråden legge til rette for at regelverket presiseres iht. til erfaringene som firmaet Dynaplan nå har opplevd.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Skatteetaten innførte i januar 2011 nye rutiner for identitetskontroll ved utskriving av skattekort til personer med d-nummer. Rutinen ble endret slik at det i utgangspunktet skulle kreves personlig oppmøte for identitets- og legitimasjonskontroll for å få utskrevet skattekort.

Endringen ble iverksatt for å forebygge bruk av falske identiteter da det bl.a. var oppdaget flere tilfeller der d-nummer var blitt tildelt på grunnlag av falske legitimasjonsdokumenter.

Innstrammingen medførte enkelte utilsiktede virkninger for personer som ikke hadde til hensikt å ta opphold i Norge, ev. ta opphold av svært kortvarig karakter, og hvor oppmøte på et skattekontor ville være til vesentlig ulempe.

Skattedirektoratet arbeider derfor nå med en endring av rutinene slik at personer som har et begrunnet behov for d-nummer, men som ikke skal oppholde seg i Norge, kan bli unntatt fra kravet om personlig oppmøte.

Det konkrete eksempelet som er tatt opp i spørsmålet fra representant Kambe vil imidlertid ikke være omfattet av de nye rutinene. Vedkommende vil, slik faktum er beskrevet, ikke være skatte- eller avgiftspliktig til Norge. Når et norsk selskap ansetter en person bosatt i Sveits til å utføre arbeid for det norske selskapet i Sveits, er denne personen ikke skattepliktig til Norge. Personen vil da heller ikke bli tildelt et d-nummer da det ikke foreligger et begrunnet behov for det, jf. folkeregisterloven 16. januar 1970 nr. 1 § 4 jf. folkeregisterforskriften § 2-6 første ledd bokstav a.

Det norske selskapet skal likevel innberette vedkommendes lønnsinntekt til norske skattemyndigheter, jf. forskrift 19. november 1990 nr. 932 om lønnsoppgaveplikt ved utbetalinger til personer bosatt i utlandet § 1. Slik dette er praktisert av Skatteetaten er det ikke nødvendig at lønnsmottakeren har d-nummer for at selskapet skal kunne innberette vedkommendes lønnsinntekt til Skatteetaten. Det er tilstrekkelig at lønnsoppgaven inneholder opplysning om fødselsdato.

Finansdepartementet har for øvrig nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal redegjøre for dagens d-nummerordning, identifisere eventuelle svakheter og foreslå eventuelle tiltak som kan bedre d-nummerordningen. Arbeidsgruppen skal levere en rapport til Finansdepartementet i løpet av høsten.