Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1561 (2010-2011)
Innlevert: 01.06.2011
Sendt: 03.06.2011
Besvart: 09.06.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Statens strålevern har i flere år samlet og registrert radonnivåer i privatboliger knyttet opp til opplysninger om personer i boligen. Den nye Strålevernforskriften vil påby dokumentasjon av lavt radonnivå ved utleie også i privatboliger fra 1. januar 2014 i samsvar med Regjeringens nasjonale radonstrategi.
Hvordan skal Statens strålevern samle inn radonmålinger fra privatboliger og hvordan vil disse dataene registreres og lagres?

Begrunnelse

Regjeringens nasjonale radonstrategi og Strålevernforskriften er begrunnet med at et strengt regelverk for radon i privatboliger skal redusere antallet lungekrefttilfeller i Norge. Det er derfor rimelig å anta at Statens strålevern har helserelaterte formål med å bygge opp en database over radonmålinger fra norske boliger. For eksempel vil opplysninger om radonnivå i den enkelte husstand kunne brukes til forskningsformål og i forvaltningsøyemed.
Landauer Gammadata Mätteknik AB avleser sporfilmer for radonmålinger og er den største aktøren i dette markedet. En stor andel av radonmålingene med sporfilm fra norske privatboliger avleses hos Gammadata. Så langt jeg har brakt på det rene, har Gammadata og Statens strålevern en avtale om innsending av alle radonmåledata for elektronisk registrering i en database ved Strålevernet. Det dreier seg om rundt 30 000-40 000 radonmålinger i året som gikk.
Norges geologiske undersøkelser (NGU) har opplyst om at de foreløpig ikke har konkrete planer om å bruke radondataene fra boligmålinger i de søkbare aktsomhetskartene som er åpent tilgjengelige på nettet.
Strålevernet har siden 2009 meldt fra til Datatilsynet (jfr. Melding 37222) om ”elektronisk oppbevaring av data” fra radonmålinger, men unnlater i meldingen å angi omfanget og det tiltenkte eller planlagte bruksområdet for datainnsamlingen.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Strålevernforskriften som ble fastsatt ved kgl. res. av 29. oktober 2010, pålegger en plikt for utleier til å iverksette radonreduserende tiltak i alle utleieboliger, hvor radonnivået overstiger 100 becquerel/m3 (tiltaksgrense). Tiltaksgrensene innføres fra 1. januar 2014 og gjelder for offentlig og privateide utleieboliger, både større leiegårder og privates utleie av hybel/leilighet i tilknytning til egen bolig. Innen samme dato er det utleiers plikt å påse at ingen utleieboliger (etter at pliktige tiltak er gjennomført) har høyere radonnivå enn 200 becquerel/m3. Generelt gjelder at all stråleeksponering skal holdes så lav som praktisk mulig.
Statens strålevern er tilsynsmyndighet etter forskriften og har som oppgave å føre tilsyn med at utleiere overholder disse kravene og å fatte de nødvendige enkeltvedtak.
Statens stråleverns radondatabase inneholder om lag 130 000 enkeltmålinger fra norske boliger, skoler, barnehager og andre bygninger. Data er hovedsakelig innsamlet som del av store kartleggingsprosjekter i regi av Statens strålevern, men også som følge av innrapportering av måledata fra noen målefirma. Opplysninger som lagres i radondatabasen omfatter i hovedsak navn, adresse (herunder gårds- og bruksnummer), informasjon om boligtype, byggeår, type vannforsyning, type ventilasjon, oppvarmingskilde, byggematerialer og hvor stor andel av en eventuell kjeller som ligger under bakkenivå. Det blir også registrert etasje for boligeiers soverom (som er det rommet det antas man oppholder seg mest), fødselsår til de som bor i husværet, hvorvidt det er gjort radonmålinger tidligere og om det er gjort tiltak mot radon i boligen. Om selve målingen registreres måleperiode, type rom og etasje det ble målt i, samt i hvor stor grad det ble luftet i rommet under måleperioden.
Databasen utgjør et viktig grunnlag for kunnskap om radonproblemet i Norge, og de faktorer som har betydning for dette. Den gir mulighet for å følge med i utviklingen av innendørs radonkonsentrasjon, se på geografiske variasjoner samt variasjoner knyttet til geologi, bygningsteknikk, m.m. Databasen bidrar til kunnskapsbasert forvaltning, for eksempel innen arealplanlegging.
I henhold til Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2009–2012, skal det legges til rette for at opplysninger om radonregistreringer fra fagsystem hos Statens strålevern kobles til den nasjonale geografiske infrastrukturen under Norge digitalt. I den forbindelse er det satt i gang arbeid med å koordinatfeste måleresultatene.
Det vises til at Statens strålevern siden 2009 har meldt fra til Datatilsynet om denne registreringen og oppbevaringen av data fra disse radonmålingene med hjemmel i personopplysningsloven. Dersom opplysningene fra radondatabasen skal benyttes for eksempel til forskning om helseutfall som følge av radoneksponering, vil det forutsette at opplysningene sammenstilles med opplysninger fra andre registre. Dette vil kreve at det gis enten konsesjon fra Datatilsynet etter personopplysningsloven eller at det gis forhåndsgodkjenning fra Regional etisk komité for medisinsk forskningsetikk etter helseforskningsloven.