Skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1586 (2010-2011)
Innlevert: 07.06.2011
Sendt: 08.06.2011
Besvart: 15.06.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Ingebjørg Amanda Godskesen (Uav)

Spørsmål

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): Kan sykehusledelse og sykehusdirektør nekte å møte stortingsrepresentantene for et enkelt fylke?

Begrunnelse

Aust-Agders befolkning og Aust-Agderbenken er bekymret for utviklingen av Sykehuset i Aust-Agder. Sykehuset i Kristiansand og sykehuset i Arendal skulle være likeverdige, og er det i alle fall på papiret. Nå ser vi at når sykehusledelsen mener et av sykehusene ikke trenger kveldsåpne avdelinger, eller helgeåpne avdelinger, eller sommeråpne avdelinger, blir alt lagt til sykehuset i Kristiansand. Når en avdeling skal legges ned, blir denne også lagt til Kristiansand og lagt ned i Arendal. Avdelingen med pasientene blir overført til Kristiansand. Vi har vel til gode å se at noe går den motsatte vei.
Jeg kan opplyse at det er like langt fra Arendal til Kristiansand, som det er fra Kristiansand til Arendal.
Aust-Agderbenken er særdeles bekymret for utviklingen for Sørlandets Sykehus i Arendal og har i den anledning ofte ønsket et møte med sykehusdirektøren, med eller uten sykehusledelsen. Det har ikke lykkes Aust-Agderbenken.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg ønsker å legge til rette for at Stortinget og stortingsrepresentantene skal få nødvendig informasjon for å kunne ivareta sin rolle og for å kunne behandle saker som gjelder spesialisthelsetjenesten på en god måte. Dette må imidlertid skje i former som samsvarer med de etablerte prosedyrer for dialog mellom Storting, departement, forvaltning og statlig eide selskap. Jeg viser her til tidligere helseminister Dagfinn Høybråtens svar til stortingsrepresentanten Ranveig Frøiland (svar på spørsmål nr. 567, datert 23. september 2002) og til de prinsippene som ble beskrevet i brev av 20. november 1998 fra Stortingets presidentskap til fagkomiteene i Stortinget.

I og med at de regionale helseforetakene har en overordnet organisatorisk posisjon i forhold til helseforetakene i regionen, bør kontakten alltid kanaliseres gjennom de regionale helseforetakene – også i tilfeller hvor en primært ønsker kontakt med lokale helseforetak. Jeg legger videre til grunn at det vil være naturlig og riktig at departementet deltar i slike kontakter på vanlig måte.

Jeg vil avslutningsvis understreke at jeg er positiv til at stortingsrepresentanter for enkelte fylker ønsker orienteringer i saker som er særlig aktuelle for disse, og jeg er glad for at det nå etter hva jeg har forstått, har blitt avtalt et møte.

Vedlegg til svar:

Til

Stortingets fagkomiteer

Hvorvidt departementet skal eller bør delta på møter/høringer/befaringer når en komité ønsker å få i tale en underliggende etat.

Etter henvendelse fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i brev av 30. oktober 1998, har Presidentskapet drøftet ovennevnte problemstillinger.

En følge av regjeringsmedlemmenes konstitusjonelle og parlamentariske ansvar overfor Stortinget og av regjeringens og departementenes overordnete stilling i forhold til de underliggende etater er - etter Presidentskapets oppfatning - at statsråden/departementet kan forlange å få være til stede ved høringer og andre møter som en stortingskomité har med departementets underliggende etater.

Innkalling av en underliggende etat til møte/høring med komiteen bør - etter Presidentskapets oppfatning - i alminnelighet skje gjennom departementet. Dersom det ikke gås frem på denne måten, må det være en forutsetning at departementet blir informert om innkallingen.

Det som er sagt ovenfor, gjelder departementets underliggende etater. Presidentskapet går ikke nærmere inn på spørsmålet om hva slags organer dette begrepet omfatter, men mener at dersom det gjelder et organ som har en høy grad av uavhengighet i forhold til departementet, bør komiteen vurdere konkret, ut fra arten av saker som skal tas opp på møtet, om det er grunn til å følge den samme praksis.

Når det gjelder deltakelse fra departementet i forbindelse med komitéreiser, er Presidentskapet av den oppfatning at dette som hovedregel bare kan skje etter ønske fra komiteen. I forbindelse med visse typer innenlandsreiser og befaringer, eller deler av slike, kan det være tilrettelagt møter hvor de hensyn som er nevnt ovenfor gjør seg gjeldende. I slike tilfelle vil det også kunne fremstå som naturlig å åpne for deltakelse fra vedkommende departement.

OSLO, I STORTINGETS PRESIDENTSKAP, 20. november 1998