Skriftlig spørsmål fra Per Arne Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1588 (2010-2011)
Innlevert: 08.06.2011
Sendt: 08.06.2011
Besvart: 15.06.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Per Arne Olsen (FrP)

Spørsmål

Per Arne Olsen (FrP): Spørsmålet vedrører når behandlingsfrister anses brutt ved de tilfeller hvor man har tidsfrister for behandlinger i spesialisthelsetjenesten.
Vil en frist være brutt når det på grunn av lang ventetid og begrenset kapasitet er åpenbart at pasienten ikke vil få behandling innen gjeldende/fastsatte tidsfrist, eller anses fristen først brutt når dato/tidspunkt for fristutløpelse har passert uten at behandling er funnet sted?

Begrunnelse

I Det kongelige helse- og omsorgsdepartementets brev til de regionale helseforetakene vedrørende fristbrudd og helseforetakenes ansvar, datert 20.09.10, står blant annet følgende skrevet: "Dersom helseforetaket ser at frist for behandling vil bli brutt, skal de straks sørge for at pasienten blir informert."
Bakgrunnen for spørsmålet er å få klargjort om en behandlingsfrist overfor en pasient brytes når det er åpenbart at ventetiden er så lang og kapasiteten begrenset at fristen ikke vil kunne overholdes, eller om fristen ikke brytes før dato for fristutløpelse har passert uten at behandling er funnet sted.
Undertegnede stilte helse- og omsorgsministeren et lignende spørsmål tidligere i år, men oppfattet ikke at statsrådens svar adresserte spørsmålets innhold. Jeg ser det derfor som nødvendig å be om en ny presisering vedrørende når helse- og omsorgsministeren anser at behandlingsfrister i helsevesenet blir brutt. Jeg viser forøvrig til mitt tidligere spørsmål, spørsmål nummer 1400, s<5n) ble stilt den 11.mai.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Fristbrudd i pasientrettighetslovens forstand oppstår når den individuelle fristen som er satt for nødvendig helsehjelp etter pasientrettighetsloven § 2-1, er brutt. Det vises til pasientrettighetsloven § 2-1 fjerde ledd som lyder:

”Dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget for at en pasient som har en rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, får den nødvendige helsehjelpen innen det tidspunktet som er fastsatt i medhold av annet ledd, har pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket.”

Det er med andre ord tidspunktet for den individuelt fastsatte fristen, og ikke tidspunktet for når et helseforetak eventuelt oppdager at de ikke vil kunne oppfylle fristen, som er avgjørende for når fristbrudd inntrer.
Når helseforetakene ser at de ikke vil kunne skaffe pasienten et tilbud innenfor helseforetaket før fristen utløper, er det likevel viktig at helseforetakene ikke forholder seg passive. Det er da viktig at pasienten informeres, og at helseforetaket arbeider for å skaffe pasienten et tilbud fra annen tjenesteyter, om nødvendig privat eller eventuelt i utlandet. Det at pasienten ved fristbrudd også får et direkte krav på at HELFO pasientformidling bistår med å oppfylle rettigheten, innebærer med andre ord ikke at helseforetakets ansvar for at pasienten får et tilbud bortfaller. Det var dette jeg ønsket å presisere i brev av 20. september 2010 til de regionale helseforetakene.