Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1620 (2010-2011)
Innlevert: 10.06.2011
Sendt: 14.06.2011
Besvart: 20.06.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Personer som nylig har avsluttet utdannelse når sykdom inntreffer vil ofte ha bedre inntekt på sykdomstidspunktet enn i året/årene før. Slik regelverket er utformet tyder det på at hensikten har vært at personer skal få et høyest mulig beregningsgrunnlag. Denne hensikten ser ikke ut til å bli fulgt i forhold til personer som får sin arbeidsevne nedsatt like etter de har fullført utdannelse eller startet i arbeidslivet.
Vil statsråden sørge for at reglene sikrer at denne gruppen også får denne hensikten ivaretatt?

Begrunnelse

Undertegnede har fått henvendelse vedr en person som ble delvis arbeidsufør på grunn av sykdom like etter ferdig utdannelse. Beregningsgrunnlaget for AAP tar utgangspunkt i inntekten året før man ble syk eller gjennomsnittet av de tre siste år dersom dette gir bedre beregningsgrunnlag. I dette tilfellet er det altså slik at det året vedkommende ble syk var bedre lønnmsmessig pga. at hun da var ferdig utdannet, noe som dermed medfører et bedre beregningsgrunnlag. Det ser ikke ut som at hensikten med regelverket var å hindre at det ville komme denne gruppen til gode.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad ble fra 1. mars 2010 erstattet av den nye midlertidige folketrygdytelsen arbeidsavklaringspenger. De tre tidligere ytelsene ble beregnet på en tilsvarende måte, og reglene for hvordan ytelsen skal beregnes ble i all hovedsak videreført.

Arbeidsavklaringspenger skal erstatte inntektsbortfall når arbeidsevnen er redusert som følge av sykdom, skade eller lyte. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene bestemmes av grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger. Grunnlaget er personens pensjonsgivende inntekt i kalenderåret før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Dersom det er gunstigere for mottakeren, skal grunnlaget likevel være gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste årene før dette tidspunktet. Denne regelen fanger opp situasjoner der gradvis fall i inntekten får vesentlige følger for nivået på ytelsen.

Arbeidsavklaringspengene skal utgjøre 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Arbeidsavklaringspengene skal likevel ikke være lavere enn to ganger folketrygdens grunnbeløp. Det gis dessuten en forhøyet minsteytelse på 2,44G til personer som pga. en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, har fått arbeidsevnen nedsatt før de fyller 26 år. Jeg mener at disse reglene i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til dem som har lav opptjening eller som ikke har opptjening. Jeg har derfor ingen planer om å foreslå endringer i beregningen av ytelsen for personer som nylig er kommet i arbeid.