Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1625 (2010-2011)
Innlevert: 14.06.2011
Sendt: 15.06.2011
Besvart: 24.06.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): En kan ved jevne mellomrom lese i mediene at dersom man bare stanser skjenkingen ved restaurantene i byene så vil volden bli betydelig redusert. Hva som ligger til grunn for disse uttalelsene er nok enkelteksempler og utsagn om hvilke erfaringer noen kommuner har gjort seg. Det er imidlertid svært vanskelig å få svar på hvilken forskning utsagnene bygger på.
Kan statsråden redegjøre for dette samt gi en oversikt over hva som er skjedd i de kommuner som har innskrenket skjenketid hva gjelder alle former for vold?

Begrunnelse

Det kommer med jevne mellomrom oppslag i mediene om at dersom en innskrenker skjenketiden fra klokken 0300 til klokken 0200 så vil volden bli redusert. Dette er uttalelser som også er kommer fra medlemmer av Regjeringen. Det er imidlertid vanskelig å se hvilken forskning dette utsagnet bygger på, og om den totale volden blir noe særlig redusert dersom en ser dette over tid. I all hovedsak blir det meste av den alkoholen som konsumeres drukket privat og ikke på restauranter. Det er derfor ønskelig at det blir laget en fullstendig oversikt om den virkningen en har hatt i de byene man har innskrenket skjenketidene de senere årene hva gjelder særlig vold i sentrum, vold i hjemmet og hvordan det har gitt seg utslag i omsetning og tap av arbeidsplasser i de samme byene. Det er ikke til å legge skjul på at det kommer svært ulike signaler fra de forskjellige kommuner og hvilke erfaringer de har trukket, men det som er felles er at det ikke foreligger noen klar og utvetydig statistikk og oversikt over disse erfaringene en har trukket. det må nå derfor forventes at denne fremskaffes, og det over alle kommunene, slik at debatten i tiden fremover kan bygge på fakta fra alle kommunene som har innført kortere stengetid og ikke enkelterfaringer fra noen kommuner.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Stortinget har som kjent nylig behandlet spørsmålet om maksimaltiden for skjenking av alkoholholdig drikk, bl.a. gjennom Prop. 48 L (2010-2011)om endringer i alkoholloven og vinmonopolloven. Det ble ikke fremmet forslag om en innskrenkning av alkohollovens maksimaltid for skjenking og stortinget sluttet seg til proposisjonen.

SIRUS har startet et arbeid med å se på sammenhengen mellom vold og skjenketid i de 30 største byene i Norge. Dette arbeidet vil kunne gi bedre systematisk informasjon om sammenhengen mellom vold og endringer i skjenketiden i norske byer. Den forskningen som i dag foreligger, er i stor grad knyttet til virkningene av endrede skjenketider i andre land.

Som det fremgår av proposisjonen, finnes det god og relevant internasjonal forskning som viser en sammenheng mellom skjenketider og skader ved bruk av alkohol.

SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) ga i sitt høringssvar til utkastet til lovendring (http://www.regjeringen.no/pages/2243248/Statens%20institutt%20for%20rusmiddelforskning.pdf) en vurdering av studier om skjenketider. Instituttet uttaler at av metodologisk gode studier viser de fleste (11 av 14) en sammenheng mellom endringer i skjenketider og voldsomfang - når skjenketidene strammes inn, går voldsomfanget ned og omvendt. SIRUS konkluderer med at selv om forskningslitteraturen på feltet ikke er veldig sterk, peker funn fra gode studier i retning av at en begrensning i skjenketidene vil kunne føre til en reduksjon i sosiale problemer som ofte er forbundet med alkoholberuselse. For mer informasjon om konkrete forskningsresultater, se http://www.sirus.no/%C3%98kte+skjenketider+gir+mer+vold.d25-SMJvUYq.ips.

Som det videre fremgår av proposisjonen, kom det inn en rekke høringssvar som spesielt omtalte spørsmålet om endringer i skjenketiden. Sør-Trøndelag politidistrikt har lagt frem rapporten ”Vold i Midtbyen 2010” som viser en nedgang i antall voldstilfeller etter innskrenking av skjenketiden i Trondheim. Som det går frem av høringsuttalelsene, ser flere politidistrikter en klar sammenheng mellom skjenketid og voldsomfang. Bergen kommune viste på den andre side til økte voldstall i perioden etter en innskrenkning. Felles for informasjonen er at den er fragmentert og basert på ulike tall og vurderinger. Andre tiltak som gjøres samtidig med endring av skjenketidene, vil også ha innvirkning på voldstilfeller. Det er på denne bakgrunn på det nåværende tidspunkt vanskelig å sammenstille informasjon om situasjonen i norske byer som har endret skjenketiden. SIRUS sitt arbeid vil derfor kunne bidra med viktig informasjon om dette.

Når det gjelder forholdet mellom alkohol konsumert ute og hjemme, foreligger det forskning som viser at sammenhengen mellom alkoholkonsum og vold er sterkere for alkohol konsumert på skjenkesteder enn for alkohol konsumert i andre sammenhenger (Norstrom, T: Effects on criminal violence of different beverage types and private and public drinking. Addiction 93:689-699, 1998).

I en helhetlig alkoholpolitikk inngår mange ulikeartede tiltak, og tiltak som er rettet mot andre arenaer enn skjenkestedene har en viktig og naturlig plass i denne politikken. I en helhetlig politikk er regulerte skjenketider likevel et av de mest sentrale og effektive virkemidlene for å redusere alkoholkonsumet og dermed skadevirkninger som følge av alkoholbruk. Dette gjelder ikke bare for voldsskader, men også i forhold til andre helsemessige og sosiale problemer.

De alkoholpolitiske virkemidlene forvaltes dels på statlig nivå og dels av kommunene. Alkoholavgifter, aldersgrenser, maksimaltid for skjenking, importrestriksjoner, reklame- og markedsføringsrestriksjoner og monopolordningen er blant de virkemidlene som forvaltes på statlig nivå. Kommunene er på sin side gitt adgang til og ansvar for å regulere antall salgs- og skjenkesteder og salgs- og skjenketider (innenfor statlig fastsatte rammer) og er også tillagt oppgaven å føre kontroll med bevillinger. Dette er et ansvar kommunene må ta på alvor.