Begrunnelse

Etableringen av den Norske Filmskolen, lokalisert på Høgskolen i Lillehammer, var et stort fremskritt for kunstutdanningene i Norge. Stortingets og den daværende regjeringens intensjoner var klare, nemlig at vi også i vårt land skulle ha en fullverdig og tidsmessig utdannelse i filmfaget. Skolen har da også levert godt i form av lovende kunstneriske resultater og som et filmfaglig senter. Fra etableringen av skolen og frem til i dag har det skjedd en naturlig utvikling i form av faglig og organisatorisk integrering med Høgskolen I Lillehammers øvrige virksomhet. Naturlige grep administrativt og faglig i forhold til TV utdanningen som skjedde "vegg i vegg". Dette må sees som en styrke inn mot en digitalisert tidsalder der utrykkene for billedmediene vil gli over i hverandre. Utviklingen rent økonomisk har imidlertid vært et tiltagende problem. Modernisering i takt med den teknologiske utviklingen og kategoriseringen av studentene i forhold til tilskudd, har lagt filmutdanningen under et meget følbart press. En samlet filmbransje opplever dette som alvorlig. Film som genre er i sterk vekst i Norge, dette handler ikke bare om økte bevilgninger over kulturbudsjettet, men også om utvikling av vår samlede nasjonale filmfaglige kompetanse. Her spiller filmutdanningen en nøkkelrolle. Det må derfor være en viktig målsetting å sikre at filmutdanningen også i fremtiden hoder et høyt faglig nivå og kan utvikle seg i pakt med tiden.