Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1668 (2010-2011)
Innlevert: 16.06.2011
Sendt: 17.06.2011
Besvart: 24.06.2011 av forsvarsminister Grete Faremo

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Forsvaret rekrutterer aktivt islandske statsborgere til befalsutdanning og har bl.a. besøkt videregående skoler på Island for å informere om mulighetene i Forsvaret. Praksisen hevdes å være i strid med islandsk lov.
Hvor omfattende er denne praksisen, og hvordan vurderer forsvarsministeren ønskeligheten av at ungdommer, som ikke har norsk statsborgerskap, gjør tjeneste i militære operasjoner for Norge for eksempel i Afghanistan?

Begrunnelse

Ti personer med islandsk statsborgerskap er for tiden yrkesaktive i det norske Forsvaret, melder NRK. Forsvaret opplyser at man flere ganger har besøkt videregående skoler på Island for å informere om mulighetene i Forsvaret. Loven om personell i Forsvaret fra 1996 åpnet for ordningen. I 2005 ble det signert en departementsavtale som regulerer forhold tilknyttet islandske styrkebidrag til norskledede styrker i Afghanistan. Samarbeidet mellom Norge og Island ble styrket ytterligere i 2007 da de to landene inngikk avtale om økt opplæring av islandsk personell på norsk jord.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Som hovedregel forutsettes det at tjenestegjørende i det norske Forsvaret er norske statsborgere. Utenlandske statsborgere kan likevel unntaksvis tilsettes i Forsvaret. Enten ved at de forplikter seg til å søke om norsk statsborgerskap, eller dersom departementet samtykker til at vedkommende kan tilsettes som utenlandsk statsborger etter en konkret vurdering.
Det er inngått flere samarbeidsavtaler med Island om utdanning og tjenestegjøring i det norske Forsvaret. I 1995 utarbeidet Forsvarsdepartementet retningslinjer for islendinger som søker opptak ved befalsskoler i Norge med tilhørende utdannings- og tjenestekontrakt. Retningslinjene sier følgende:

"Med bakgrunn i Islands særstilling som alliansepartner i NATO uten egne styrker, vil norske myndigheter gi islandske statsborgere anledning til å søke om opptak til en av Forsvarets befalsskoler, dersom særlige grunner foreligger, og islandske myndigheter har gitt sin anbefaling."

Det er viktig å presisere at dette er et tilbud til ungdom fra Island, og at det ikke er ment å være en rekrutteringskilde for det norske forsvaret. Dette fremkommer også i avtalen. Søkeren må underskrive en kontrakt hvor han/hun forplikter seg til å gjennomføre plikttjeneste på lik linje med norske elever. Det er også adgang til å søke om tjenestegjøring i utenlandsoperasjoner der Norge deltar. Islandske statsborgere som er gitt befalsutdanning med bakgrunn i avtalen, vil ikke kunne pålegges tjenesteplikt så lenge de ikke er bosatt i Norge.
Jeg vil også nevne at Norge og Island allerede i 1996 inngikk en samarbeidsavtale om frivillig deltakelse av islandsk personell til norske styrkebidrag i utenlandsoperasjoner, samt at norske og islandske myndigheter i 2005 inngikk en avtale for å regulere forhold knyttet til islandske bidrag til PRT Meymaneh i Afghanistan.
Island har ønsket et samarbeid med Norge når det gjelder utdanning av militært personell. I 2007 ble det inngått et memorandum om sikkerhets-, forsvars- og beredskapssamarbeid mellom Norge og Island. Denne avtalen sier at Norge tar sikte på å bidra til utdanning og trening av islandsk personell blant annet innen luftovervåkning og ledelse, og etterretning og sikkerhet.
Forsvaret opplyser at de ved tre tilfeller har orientert ungdom på islandske videregående skoler om muligheten for å gjennomføre befalsutdanning i Norge. Dette er utført av islandske befalselever som er stolte av skolen sin, og ønsket å gjøre flere islendinger oppmerksomme på tilbudet. Forsvarsdepartementet har nå presisert overfor Forsvaret at fremtidig ønske om å gjennomføre informasjonsvirksomhet iht. gjeldende avtale mellom Norge og Island, skal fremmes departementet» som eventuelt vil videreformidle anmodningen til islandske myndigheter.
Det bør utvises varsomhet med hvordan Norge rekrutterer personell til våre styrkebidrag, det være seg norske eller utenlandske statsborgere. Det enkelte lands lover og regler skal respekteres, og inngåtte avtaler skal overholdes. Likevel vil jeg understreke at vi er med i en forsvarsallianse og deltar i operasjoner, der avdelingene i økende grad er preget av flernasjonalitet.
I dagens internasjonale operasjoner samarbeider vi tett med nasjoner som blant annet Danmark, Sverige, Finland, Latvia, Makedonia, USA, Tyskland og Serbia. Jeg anser at det er uproblematisk at personell fra disse landene og Island inngår i de norske avdelingene i for eksempel Afghanistan, så lenge dette er hjemlet i bilaterale avtaler og alliansens politikk.