Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1702 (2010-2011)
Innlevert: 20.06.2011
Sendt: 21.06.2011
Besvart: 01.07.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Jeg viser til spørsmål nr. 1350 og statsrådens svar 19.5.2011 om hudpoliklinikk i Nordhordland. Statsråden svarer lite på min problemstilling knyttet til at en spesialisthjemmel i distriktet flyttes sentralt, i en tid der Samhandlingsreformen er på trappene med intensjon om rett behandling på rett sted og til rett tid, nærmest brukeren.
I tråd med samhandlingsreformens intensjoner, hvordan mener statsråden at de regionale helseforetakene bør håndtere spesialiststillinger i distriktene?

Begrunnelse

Jeg mener det må være stikk i strid med intensjonene i Samhandlingsreformen dersom avtalehjemler trekkes fra distriktene og til de sentrale strøk, eller tilbake til foretakene. Det kan være interessant å høre om statsråden er enig i dette. I forslaget til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har departementet gitt uttrykk for behovet for i forskrift å regulere kriteriene for tildelig og hvordan prosessen ved tildeling av avtalehjemler skal gjennomføres. Dette er etter min mening riktig, og jeg antar at dersom disse kriteriene hadde vært på plass, ville det vært mer problematisk enn det i dag ser ut til, å fjerne en spesialisthjemmel lokalt, med så stort nedslagsfelt og så mange pasienter både i behandling og på ventelister.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg vil innledningsvis vise til mitt tidligere svar til spørsmål nr. 1350 hvor det lovfestede systemet som ligger til grunn for tilbudet av spesialisthelsetjenester ble omtalt

(jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4-2). Etter nærmere angitte kriterier – og etter tildeling fra Helse- og omsorgsdepartementet – fordeler regionale helseforetak legestillingene innad i sine respektive helseregioner.

I mitt svar til nevnte spørsmål (nr. 1350) viste jeg også til situasjonen i det aktuelle tilfellet som representanten Dåvøy tar utgangspunkt i. Her fremgår opplysninger med hensyn til en avtalehjemmel innen hudsykdommer som tidligere har vært delt mellom to arbeidssteder, og hvor ny hjemmelsholder ikke ønsket tilsvarende deling av sin praksis – og viderefører praksis ved Haukeland sykehus i Helse Bergen HF. Det kan av ulike grunner være behov for å finne praktiske løsninger på enkelthjemler, og det er forståelig at også denne type endringer kan skape reaksjoner.

Samhandlingsreformen vil innebære en betydelig satsing på kommunale tjenestetilbud. God bruk av tilgjengelige helsepersonellressurser vil være en viktig forutsetning for gjennomføring av reformen og en bærekraftig utvikling av norsk helsetjeneste. Som kjent vil reformen innebære en betydelig oppbygging og styrking av kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. For øvrig vil jeg også vise til at departementet, som nevnt i Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015), vil utforme en langsiktig strategi på spesialistområdet i løpet av planperioden.