Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1703 (2010-2011)
Innlevert: 20.06.2011
Sendt: 21.06.2011
Besvart: 05.07.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Jeg viser til mitt spørsmål om klinisk arbeidsflate ved Oslo Universitetssykehus besvart 17.12.2010. Det var allerede da store problemer knyttet til det nye IKT-systemet, som allerede var forsinket. Statsråden signaliserte mulige nye forsinkelser, men hadde full tillit til at prosessen var prioritert og at prosjektet kunne innføres så raskt som mulig. Nå er prosjektet stanset.
Hvilke konsekvenser har dette økonomisk, IKT-messig, for pasientsikkerheten og for de ansattes arbeidsbelastning?

Begrunnelse

I sin redegjørelse i Stortinget 10. juni i år opplyste statsråden at styret i OUS hadde vedtatt å stanse prosjektet i april i år. Årsakene var forsinkelser, at det ble dyrere enn forutsatt, og at det ikke lenger var mulig å hente ut de forutsatte gevinstene i avtalen. Midlertidige løsninger var etablert for å ivareta behovet for pasientinformasjon på tvers.
I mitt innlegg etter statsrådens redegjørelse tok jeg bl.a. opp en del spørsmål knyttet til den nå oppsagte avtalen om klinisk arbeidsflate. Jeg sa bl.a.:

"Overraskelsen var derfor stor da styret ved OUS stanset prosjektet i april, som også statsråden var inne på. Hva skjer nå? Må man begynne på nytt? Kan noe av det man har betalt for, brukes? Nå skal alt gjennomgås. Hva betyr det? Er det ytterligere kostnader? Er den midlertidige løsningen solid nok? Og hvor lenge varer det?"

Statsråden svarte ikke på noen av disse spørsmålene. I ettertid har jeg hørt antydninger om at 160 mill kroner kan være brukt til ingen nytte i dette prosjektet. Jeg hører også at det er store utfordringer knyttet til det midlertidige systemet.
De ansatte må forholde seg til ulike systemer på det enkelte foretak. Selv om de har tilgang, må de logge seg inn og ut av hvert system, noe som kan ta betydelig tid. Dette kan være kritisk under akutte hendelser. I forbindelse med prosessen har flere pasienter som har vært operert ved ett av sykehusene (f eks Ullevål), fått melding om at de skal følges opp etter en viss til av et annet sykehus (f eks Rikshospitalet). Dersom ikke IKT-systemene er koblet sammen ennå, er det en redsel/usikkerhet for at man ikke blir kalt inn til riktig tid, eller at man faller ut av køen.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som representanten er kjent med, valgte Oslo universitetssykehus HF (OUS) å stanse prosjektet Klinisk arbeidsflate (KA) ultimo april i år, og utestående leveranser fra leverandøren Logica ble avbestilt. Prosjektet skulle etter planen ha levert en teknisk løsning som raskt skulle bidra til å støtte fusjonen i OUS ved å gi tilgang til pasientinformasjon på tvers av sykehusene. Prosjektet var av sammensatte årsaker betydelig forsinket og lå an til å bli langt dyrere enn forutsatt da avtalen ble inngått. Ifølge Helse Sør-Øst RHF ble det derfor vurdert at det ikke lenger var mulig å hente ut de gevinstene som var forutsatt da avtalen ble inngått og at nytteverdien sett i forhold til kostnadene tilsa at prosjektet burde stoppes.

Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at OUS vil håndtere videre saksgang og økonomiske kostnader som et ordinært avbestillingsoppgjør i henhold til avtalen med Logica. Helse Sør-Øst RHF har tillit til at OUS vil gjennomføre dette på en god og forsvarlig måte.

IKT-systemer som ikke kommuniserer godt nok på tvers, er en utfordring for mange helseforetak. Det innebærer imidlertid en ekstra stor utfordring for OUS da de samtidig gjennomfører en større omstilling. Helse Sør-Øst RHF viser til at OUS fortsatt arbeider med sikte på å slå sammen systemene. I mellomtiden er det etablert midlertidige løsninger som sikrer tilgang til pasientinformasjon på tvers av sykehusene. Dette er ingen optimal løsning, men Helse Sør-Øst RHF og OUS vurderer at de midlertidige løsningene ivaretar pasientsikkerheten og også de ansattes arbeidsbelastning på en tilfredsstillende måte.

Som representanten nok er kjent med, har Statens helsetilsyn funnet svikt i pasientadministrative systemer og elektroniske journaler ved flere av landets helseforetak. Dette er noe jeg tar alvorlig, og jeg har tatt flere grep for å sikre at dette gis høy prioritet. På bakgrunn av brevet fra tilsynet er de regionale helseforetakene bedt om å redegjøre for hvilke tiltak de har iverksatt og planlegger å iverksette for å avdekke og forebygge svikt på dette området. Samtidig er de bedt om å gi innspill til tiltak som bør komme fra nasjonalt nivå. Det er også organisert et eget prosjekt i departementet som skal vurdere hvordan disse forholdene bør følges opp videre.

Statens helsetilsyn har blant annet funnet at svikten flere steder blant annet skyldes mangelfull opplæring av helsepersonell i interne rutiner og pasientadministrative systemer. Et viktig tiltak i denne sammenheng er helseinformasjonssikkerhetsforskriften som ble fastsatt 24. juni 2011. Forskriften skal blant annet sørge for økt informasjonssikkerhet for pasientjournaler. I forskriften stilles det blant annet krav om at alle som gis tilgang til helseopplysninger får opplæring og informasjon om bruken av systemet.

For å sette ytterligere fart på det viktige arbeidet med gode IKT-løsninger vil jeg i løpet av 2012 legge frem en stortingsmelding om e-helse. Visjonen for meldingen er å vise hvordan informasjons- og kommunikasjonssystemene (IKT) i helse- og omsorgssektoren kan bidra til kvalitetsheving i forebygging, behandling, rehabilitering og omsorg. Videre at IKT skal bidra til effektiv samhandling og bedre ressursutnyttelse.

I tillegg skal jeg i 2012 legge frem en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet der relasjonen mellom pasientsikkerhet, kvalitet og IKT også vil bli behandlet.