Begrunnelse

I sin redegjørelse i Stortinget 10. juni i år opplyste statsråden at styret i OUS hadde vedtatt å stanse prosjektet i april i år. Årsakene var forsinkelser, at det ble dyrere enn forutsatt, og at det ikke lenger var mulig å hente ut de forutsatte gevinstene i avtalen. Midlertidige løsninger var etablert for å ivareta behovet for pasientinformasjon på tvers.
I mitt innlegg etter statsrådens redegjørelse tok jeg bl.a. opp en del spørsmål knyttet til den nå oppsagte avtalen om klinisk arbeidsflate. Jeg sa bl.a.:

"Overraskelsen var derfor stor da styret ved OUS stanset prosjektet i april, som også statsråden var inne på. Hva skjer nå? Må man begynne på nytt? Kan noe av det man har betalt for, brukes? Nå skal alt gjennomgås. Hva betyr det? Er det ytterligere kostnader? Er den midlertidige løsningen solid nok? Og hvor lenge varer det?"

Statsråden svarte ikke på noen av disse spørsmålene. I ettertid har jeg hørt antydninger om at 160 mill kroner kan være brukt til ingen nytte i dette prosjektet. Jeg hører også at det er store utfordringer knyttet til det midlertidige systemet.
De ansatte må forholde seg til ulike systemer på det enkelte foretak. Selv om de har tilgang, må de logge seg inn og ut av hvert system, noe som kan ta betydelig tid. Dette kan være kritisk under akutte hendelser. I forbindelse med prosessen har flere pasienter som har vært operert ved ett av sykehusene (f eks Ullevål), fått melding om at de skal følges opp etter en viss til av et annet sykehus (f eks Rikshospitalet). Dersom ikke IKT-systemene er koblet sammen ennå, er det en redsel/usikkerhet for at man ikke blir kalt inn til riktig tid, eller at man faller ut av køen.