Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1724 (2010-2011)
Innlevert: 24.06.2011
Sendt: 28.06.2011
Besvart: 06.07.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I saken om Tinn kommunes dispensasjon fra verneregler vektla miljøvernministeren at han ønsket å styrke lokaldemokratiet og den lokale forvaltningen av vernede områder, og at han derfor ikke hadde motforestillinger til at kommunen tillot Petter Stordalen å bygge ny hytte i et verneområde (ref dok 15:1560 og 1450 (2010-2010).
Vil statsråden i "sjøbodsaken" på Flekkerøya gi tilsvarende klart signal til fylkesmannen at man skal stole på lokalt skjønn når dispensasjoner skal gis?

Begrunnelse

Miljøvernministeren har gjort et dypt inngrep i lokal rett til å forvalte egne arealer. Statsråden stanser Kristiansand kommune i å tillate bygging av nye sjøboder og godkjenner ikke eksisterende sjøboder som fritidsboliger. Statsråden skriver i sin pressemelding at:

"Kristiansand kommune kan gi dispensasjon til at historiske sjøboder innredes og brukes til mer enn oppbevaringsplass, for å hindre at de forfaller. Når det gjelder sjøboder bygd etter 1995 må kommunen rydde opp i ulovligheter og vurdere spørsmålet om dispensasjon for hver enkelt sjøbod."

Samtidig har Fylkesmannen i Vest-Agder innsigelsesrett, og kan stanse alle dispensasjonssøknader som Kristiansand kommune innvilger, avhengig av hvilke signaler som er gitt fra Miljøvernministeren. I miljøvernministerens svar på mitt spørsmål om hyttebygging i verneområde i Tinn kommune, påroper statsråden seg at han stoler på lokaldemokratiets vurderinger. Det er etter mitt syn beklagelig at ministeren ikke er like positiv til lokaldemokrati i Kristiansand som i Tinn.
I sitt svar på Dokument nr. 15:1560 (2010-2011) skriver statsråden:

"Det er naturmangfoldloven og verneforskriftene som i alle verneområder er avgjørende for hvilke tiltak og aktiviteter som kan foregå innenfor et verneområde, og det er forvaltningsmyndigheten, i dette tilfellet Tinn kommune, som hadde beslutningsmyndighet i henhold til naturmangfoldloven og verneforskriften om hva som kunne gjennomføres innenfor dette verneområde. Både loven og forskriften skal sikre forutsigbarhet og likebehandling. Avgjørelsene som fattes, må alltid baseres på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle innenfor disse rammene."

Jeg ber derfor statsråden om å bekrefte at han stoler på de vurderinger Kristiansand kommune vil gjøre når de vurderer sjøboder bygget etter 1995.
I sin pressemelding av 21.06.2011 om Sjøbodsaken skriver statsråden:

"Jeg er opptatt av at allmennheten sikres best mulig tilgang til strandsonen. En sjøbod privatiserer omgivelsene i mindre grad enn en fritidsbolig og gjør det mulig med vanlig ferdsel så lenge det ikke er til plage for eieren"

Dersom det er allmennhetens mulighet til å ferdes i strandsonen som er problemstillingen, burde en mer pragmatisk løsning være å forutsette at slik ferdsel skal være mulig uavhengig av om sjøbodene er bebodd eller ikke. Da blir det eiers vurdering om de finner det tilfredsstillende å disponere sjøboden til opphold/overnatting med allmennhetens ferdsel så nær. Med en slik forutsetning kan befolkningen få realisere sine drømmer om fritidsboliger nær vannet samtidig som allmennhetens ønske om ferdsel ivaretas. Dersom eier av sjøbod da privatiserer området rundt sjøboden slik at ferdsel hindres, da har man legitim grunnlag for en reaksjon.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg skulle i denne saken ivareta regjeringens strenge, nasjonale strandsonepolitikk og samtidig håndtere lokale tradisjoner og en lemfeldig kommunal praksis. Løsningen ble et kompromiss der det blant annet skilles mellom sjøboder som er bygget før og etter Flekkerøyplanen fra 1995. For historiske sjøboder som ble bygget med utgangspunkt i fiske, er det gitt føringer om at kommunen kan gi dispensasjon til at sjøboden innredes med kjøkken og soverom og brukes til mer enn oppbevaring. Når det gjelder de ca. 200 sjøbodene som er bygget etter 1995 må Kristiansand kommune rydde opp. Kommunen har behandlet byggesøknadene og gitt byggetillatelsene, og det er derfor naturlig at kommunen selv følger opp ulovligheter eller gir dispensasjon for å bringe realitetene i samsvar med formalitetene etter plan- og bygningsloven.

Spørsmålet om dispensasjon er kun aktuelt dersom Kristiansand kommune mener at en sjøbod er innredet eller brukes i strid med byggetillatelsen. Kommunen må i denne forbindelse foreta en konkret vurdering i den enkelte sak, og jeg har ikke grunnlag for å forutse omfanget av slike dispensasjonssøknader eller hvorvidt den enkelte søknad bør innvilges eller ikke.

Det er kommunen som i samråd med fylkesmannen avgjør om det er grunnlag for å gi dispensasjon. I en slik vurdering vil det blant annet være relevant å se på ulovlighetens omfang og i hvilken grad andre viktige interesser blir tilsidesatt ved en dispensasjon, for eksempel hensynet til allmennheten, natur- og kulturmiljø og landskap.

Miljøverndepartementet vil samarbeide med kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen om hvordan denne saken skal følges opp videre.