Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1815 (2010-2011)
Innlevert: 22.08.2011
Sendt: 23.08.2011
Besvart: 02.09.2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vil statsråden støtte Venstre i at det tas initiativ til et prøveprosjekt basert på den danske Xclass-modellen – med et frivillig skoleår for elever som ønsker og har behov for det – fra og med høsten 2012?

Begrunnelse

Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Undertegnede har gjentatte ganger tatt til orde for at det er behov for en bred, tverrpolitisk dugnad for å bekjempe frafallsproblematikken – der alle forslag legges på bordet og vurderes med et åpent sinn, jf. bl.a. Dokument 8:4 S (2009–2010). Når 1 av 3 elever ikke fullfører videregående opplæring innen 5 år er det tragisk både for den enkelte og for samfunnet som helhet.
Undertegnede viser til de gode erfaringene man har hatt med ordningen "Xclass” i Danmark. Ordningen innebærer at man gir tilbud om et frivillig skoleår etter grunnskolen – med vekt på basisfag og gjerne et fag som eleven har ekstra motivasjon for. Rundt halvparten av elevene velger et slikt frivillig år. Målet for disse elevene er å forbedre seg faglig, utvikle seg personlig og sosialt samt å bli mer bevisst på hvilken videre utdanning de ønsker å ta videre. Ifølge professor Thomas Nordahl, som har utarbeidet en rapport til departementet om ordningen, er det dokumentert at ordningen virker i Danmark (NRK 5. mai 2011).
De positive erfaringene fra Danmark er sannsynlig overførbare til Norge også, og etter undertegnedes mening vil det være nyttig å prøve ut dette i en eller flere kommuner her også. Det er også mulig å se et slikt tilbud i sammenheng med sommerskoletilbudet i de ulike fylkene, som kan vise til gode resultater i form av fullførte eksamener (NTB 22. august 2011).

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Som kunnskapsminister har jeg viet mye oppmerksomhet til økt gjennomføring i videregående opplæring. Det har derfor vært naturlig for meg å se nærmere på ulike overgangsordninger mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring i arbeidet med forbedringer på dette viktige området. Det gjelder også spørsmålet om et frivillig ekstraår, eller 11. trinn, mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring eller arbeidslivet.

Det viser seg at forskningen gir et nokså entydig negativt bilde av effekten av et ekstraår.

En rekke internasjonale studier har sammenliknet læringsutbyttet til elever som tar ekstraår med kontrollgrupper av elever som har normal progresjon. Ingen av disse har påvist noen positiv effekt. Over tid øker til og med den negative effekten for de som har tatt ekstraåret. Sannsynligheten for frafall i løpet av det videre skoleløpet blir nesten doblet, altså den helt motsatte effekten av den ønskede, som er å sette elever bedre i stand til å fullføre. Den anerkjente skoleforskeren John Hattie viser dette i sin bok ”Visual Learning” fra 2009, og OECD påpeker det samme i sin studie ”Equity in Education” fra 2007.

Til tross for de negative resultatene fra internasjonal forskning, er det interessant å se nærmere på hvordan våre naboland løser overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. For eksempel har tilbudet om ekstraåret i Danmark lange tradisjoner. Jeg er godt kjent med Høyskolen i Hedmark (HiHe) sin utredning av den danske ordningen med et ekstraår. HiHe har ganske riktig funnet positive effekter av ordningen, men skriver samtidig at dette bunner i noen viktige forutsetninger.

Det at ordningen benyttes av rundt halvparten av danske elever er en av disse forutsetningene. Det innebærer blant annet at ekstraåret i Danmark består av en stor og heterogen elevmasse, med elever fra ulike sosiale lag, og på ulikt faglig nivå. HiHe skriver i sin rapport ”Det er fedt!” at en homogen elevmasse som kjennetegnes med lav motivasjon, svake forutsetninger for læring og mange negative erfaringer fra grunnskolen ikke vil gi ønskede resultater. Det er vanskelig å se hvordan et prøveprosjekt vil kunne fange opp en like bred elevgruppe i Norge som den suksessen i Danmark bygger på.

Samtidig har flere av forutsetningene som ligger til grunn for de gode resultatene av ekstraåret i Danmark overføringsverdi til norske forhold. Disse er verdt å se nærmere på i den videre diskusjonen rundt overgangsordninger i Norge. Dette gjelder for eksempel forutsetningene om et reelt miljøskifte for elevene, spesielt kvalifiserte og utvalgte lærere, og klare nasjonale føringer for ordningen. Vi arbeider med å få i gang flere forsøksordninger for elever i overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående.

I denne regjeringsperioden har jeg lansert ”Ny GIV” - Gjennomføring i videregående opplæring – som er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. I Overgangsprosjektet, som er en viktig del av Ny GIV, tar vi konsekvensen av den nære sammenhengen mellom elevenes faglige prestasjoner i grunnskolen og deres muligheter til å lykkes i videregående opplæring senere. Hovedvekten er lagt på tett oppfølging av de svakest presterende elevene etter første termin i 10. klasse. Vi legger særlig vekt på å utvikle elevenes regne-, skrive og leseferdigheter slik at de får bedre forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Det er viktig at disse elevene opplever en annen pedagogisk tilnærming til opplæringen i fag enn de har opplevd tidligere, og som de ikke har kunnet nyttiggjøre seg på en tilfredsstillende måte. Derfor er nesten 700 lærere i grunnskoler og videregående skoler skolert med dette som siktemål det første året. Det er en sentral oppgave i prosjektet å skape smidige overganger mellom nivåene fordi det i slike faser er en ekstra stor risiko for at elevene dropper ut. Fylkeskommunene og prosjektkommunene arbeider derfor systematisk sammen for å lette overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring. Prosjektet skal gå over tre år, det vil si ut 2013.

I tillegg til denne innsatsen består Ny GIV av Oppfølgingsprosjektet som følger omlag 20 000 unge mellom 16-21 år som verken er i videregående opplæring eller i arbeid. Oppfølgingsprosjektet er et samarbeid mellom den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten, NAV, skoler, fagopplæring og ulike kommunale tjenester. Prosjektet skal bidra til å skape et bærekraftig, strukturert og målrettet system for at flest mulig i målgruppen gis nødvendig oppfølging. Målet er å motivere disse ungdommene tilbake til videregående opplæring som fører frem til grunnkompetanse, full kompetanse eller inn i arbeidsmarkedet. Fylkene skal tilby en kortere, mer fleksibel og praksisrettet videregående opplæring for de som trenger det. Foreløpige resultater fra utprøving av praksisbrev (grunnkompetanse) viser at en slik tilnærming er vellykket og fører til at flere ungdommer motiveres og lykkes, også med å oppnå full kompetanse.

I påvente av erfaringene fra Ny GIV vil jeg ikke støtte Venstre i at det tas initiativ til et prøveprosjekt i Norge basert på den danske modellen med et frivillig ekstraår mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring.