Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1816 (2010-2011)
Innlevert: 22.08.2011
Sendt: 23.08.2011
Besvart: 05.09.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Samferdselsministeren fremstår i Aftenposten 22.8.2011 med en selvlaget oversikt som viser at Norge angivelig bruker mer penger på vei enn man gjør i Sverige i perioden 2006-2010. Fremstillingen forteller lite om standard på norske veier. Det er likevel viktig å få fremvist standard på norske vei, utviklingen i perioden med rødgrønn regjering og sammenlignet med andre land.
Vil statsråden legge frem en mer detaljert oversikt over antall km 4 felts motorvei, annen riksvei med midtdeler og etterslep på riksveivedlikehold?

Begrunnelse

Jeg legger til grunn at målingen gjelder 4 felts motorvei med internasjonal standard. Videre at det for de tre indikatorene vises utvikling i Norge og sammenlignet med Sverige evt. også med andre land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med. Om det skulle vise seg vanskelig for dept. å få internasjonale tall for etterslep på veivedlikehold vil det være et godt alternativ å vise kvalitet på riksveiene i Norge målt etter Statens Veivesen sin egen klassifisering brukt i de årlige veimålingene.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Bakgrunnen for oppslaget i Aftenposten 22.8.2011 var en rapport som sammenligner ressursinnsatsen på veg i de nordiske landene. I rapporten fremkommer det at Sverige brukte vesentlig mer enn Norge på veg fram til 2004, men at situasjonen er motsatt i siste del av sammenligningsperioden.

Det at Norge har lavere standard på hovedvegene, enn eksempelvis Sverige, er blant annet et resultat av for lave bevilgninger over lang tid. Denne regjeringen startet en snuoperasjon etter valget i 2005. Bevilgningene har økt betydelig og ambisjonen er videre opptrapping. Vegene blir nå bedre år for år.

Firefelts motorveg og annen riksveg med midtdeler

Pr 1.1. 2011 var til sammen 430 km firefelts motorveg åpnet for trafikk i Norge. Ved samme tidspunkt hadde Sverige 1930 km motorveg på det statlige vegnettet, mens Finland hadde 720 km motorveg.

I tillegg har Norge, ved utgangen av 2010, om lag 70 km firefelts veg som ikke er klassifisert som motorveg. I byer og tettsteder kan firefelts veg bygges med noe lavere standardkrav (bl.a. med hensyn til midtrekkverk, kryssløsninger og fartsgrense).

Pr. 1.1. 2011 var det etablert midtrekkverk på 148 km to- og trefelts riksveg i Norge. Sverige hadde tilsvarende 2270 km.

I tabellen vises en oversikt over antall km firefelts veg og som er åpnet for trafikk i Norge siden 2006 og hvor mange km midtrekkverk som er etablert på to- og trefelts riksveg.



År Km firefeltsveg Km midtrekkverk

2006 11 12

2007 38 22

2008 44 6

2009 75 20

2010 13 21

2011 (prognose) 20 33

Målt i antall km motorveg og antall km midtrekkverk har det svenske vegnettet høgere standard enn det norske. Sammenligner man ”kompleksiteten” i vegnettet målt i tunnelomfang, ferjeomfang og til dels bruomfang, er det norske vegnettet langt mer komplekst enn det svenske vegnettet.

Vedlikeholdsetterslep

Det foreligger ikke materiale som gir grunnlag for å sammenligne vedlikeholds- etterslep i Norge og Sverige.

Som en del av arbeidet med NTP 2014–2023 gjennomfører Statens vegvesen en kartlegging av hva som vil kreves for å fjerne forfallet knyttet til følgende vegobjekter på riksvegnettet:

• Tunneler

• Bru/ferjekai

• Vegfundament og vegdekke

• Drens- og avløpsanlegg

• Vegutstyr og miljøtiltak

Dette materialet vil være et viktig grunnlag for Statens vegvesens forslag til NTP 2014-2023 som skal overleveres til Samferdselsdepartementet i februar 2012. Det er derfor ikke mulig for meg å nå presentere en oversikt over etterslepet i vedlikeholdet.