Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1825 (2010-2011)
Innlevert: 24.08.2011
Sendt: 25.08.2011
Besvart: 05.09.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Styret ved Oslo Universitetssykehus har vedtatt å redusere bemanningen med 1000 årsverk innen utgangen av neste år. Tillitsvalgte mener kuttet er uforsvarlig og rammer pasientene.
Hva har helseministeren foretatt seg for å forsikre seg om at forsvarlighetskravet er ivaretatt, og hvorfor øker ikke regjeringen rammen til Helse Sør-Øst i omstillingsperioden?

Begrunnelse

Tidligere sykehusdirektør Siri Hatlen valgte tidligere i år å gå av fordi hun ikke mente det var mulig å legge fram en spareplan innenfor de rammene som nå er gjeldende for styret i Oslo universitetssykehus. Fungerende direktør kan ikke uttale seg sikkert om hvorvidt tiltakene kommer til å ramme pasientbehandlingene. Det er viktig for Stortinget å vite hvordan helseministeren i denne situasjonen som øverste ansvarlige for Helse Sør-Øst forholder seg til det overordnede kravet til forsvarlighet som lovgiver har stilt til spesialisthelsetjenesten. Helseministeren har ved en rekke anledninger tidligere forsikret Stortinget om at de omfattende omstillinger ved sykehusene i Oslo-området ikke skal ramme pasientene. Styrevedtaket sist uke etterlater ny tvil om hvorvidt dette er mulig.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som representanten er vel kjent med, ble befolkningen i Alna bydel i Oslo og kommunene i Follo overført fra Oslo universitetssykehus HF (OUS) til Ahus ved årsskiftet 2010/2011. Dette medførte at OUS fikk sitt pasientgrunnlag redusert med om lag 160 000 mennesker, mens Ahus fikk en tilsvarende økning i sitt pasientgrunnlag. God ressursbruk krever at drift, kostnader og bemanning ved de to helseforetakene må tilpasses det endrede pasientgrunnlaget. Som en konsekvens av dette har OUS fått reduserte budsjettrammer og behov for færre ansatte, mens budsjettrammene og personellbehovet til Ahus er økt.
En viktig årsak til at OUS har store utfordringer med å tilpasse driften og kostnadene til budsjettrammene for 2011, er at de ikke har lykkes med å redusere bemanningen som forutsatt og planlagt. Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at OUS sist behandlet de økonomiske utfordringene i et ekstraordinært styremøte 19. august 2011. Det ble der gjort vedtak om at budsjettrammene krever tilpasninger i drift, kostnader og bemanningsreduksjoner. Bemanningsreduksjonene skal skje gjennom de neste to årene – i dialog med de ansattes organisasjoner. Et viktig premiss er at dette skal skje samtidig som pasientenes krav til forsvarlige tjenester og de ansattes arbeidsmiljø skal ivaretas.
Forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesten er et grunnleggende krav i helseforetakene, både på systemnivå gjennom spesialisthelsetjenesteloven, og på individnivå gjennom helsepersonelloven. Som helseminister har jeg satt fokus på forsvarlighet og kvalitet i tjenestene, bl.a. gjennom styringskrav til de regionale helseforetakene, gjennom pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender”, en kommende stortingsmelding om temaet, samt flere konkrete tiltak den senere tiden.
Helse Sør-Øst RHF har forsikret meg om at tiltakene OUS igangsetter for å gjøre nødvendige tilpasninger til budsjettrammene – dvs. en god ressursbruk – ikke står i et motsetningsforhold til kravet om forsvarlige tjenester. Erfaringen viser derimot at det ofte er nær sammenheng mellom god drift og god ressursbruk og god kvalitet i tjenestene.
Budsjettrammene til Helse Sør-Øst RHF har økt år for år. I 2011 har HSØ et budsjett på vel 60 mrd. kroner. Innenfor dette budsjettet fordeler Helse Sør-Øst RHF bevilgningen mellom sine underliggende helseforetak. I 2011 har OUS et budsjett på vel 17 milliarder kroner. Dette utgjør over 17 prosent av de samlede økonomiske ressursene til spesialisthelsetjenesten. Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at de i 2010, 2011 og også i 2012 vil tilføre OUS ekstra midler til omstilling, dels som lån, dels som direkte tilskudd og dels som tillatelse til å gå med underskudd. Dette er midler som må hentes dels fra andre prioriterte områder og dels ved en forfordeling av de andre helseforetakene i regionen. Innenfor et så stort budsjett legges det til grunn at OUS må kunne tilpasse driften til budsjettrammene, samtidig som kravet til forsvarlige tjenester ivaretas.
Norge er blant de landene i verden som bruker mest ressurser på helse. På lik linje med andre land, står vi overfor store fremtidige utfordringer med befolkningsvekst, flere eldre og flere med sammensatte lidelser. Det er derfor nødvendig med omstillinger for å organisere et fremtidsrettet tilbud til befolkningen innenfor bærekraftige rammer, både når det gjelder økonomi og personell.
Vurderingen er at utfordringene ved OUS ikke løses gjennom tilførsel av mer ressurser, men ved at de gjennomfører de tiltakene som er nødvendige for å tilpasse driften til rammebetingelsene. OUS yter tjenester med god kvalitet, og de har også lyktes i å forbedre kvaliteten på flere områder. I tillegg er ventetiden blitt kortere for flere pasientgrupper. Befolkningen i hovedstaden kan derfor være trygge på at de har tilgang til forsvarlige og gode tjenester.