Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1838 (2010-2011)
Innlevert: 26.08.2011
Sendt: 29.08.2011
Besvart: 05.09.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Finansdepartementet sendte 3. juni 2011 ut nye retningslinjer for underliggende etater. I følge Klassekampen må ulike tilsyn og direktorat, samt SSB, spørre finansdepartementet om lov til å møte stortingsrepresentanter.
Mener finansministeren at slike regler stimulerer til et godt arbeidsmiljø, til mindre byråkrati og å lette arbeidsforholdene for Stortingets medlemmer, eller ser finansministeren at retningslinjene er feil formulert slik at statsråden ønsker å endre dette umiddelbart?

Begrunnelse

Et sitat fra retningslinjene viser at regjeringen ønsker å styre informasjonsflyten. «Annen kontakt mellom underliggende virksomhet og Stortinget (for eksempel komitéfraksjoner og enkeltrepresentanter) må eventuelt avklares med departementet».
Regjeringen har hele embetsverket til sin daglige disposisjon. Stortinget, som er lovgivende og bevilgende makt, har til sammenligning svært begrenset med utredningskapasitet. Derfor stiller departementene opp i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene og ulike underliggende etater er tilgjengelig for møter, svar på spørsmål og tolkning av rapporter, statistikker og tallgrunnlag.
Dette er med på å bidra til en god tradisjon om et politisk nøytralt embetsverk.
Opposisjonspartiene jobber kontinuerlig med å utvikle politikk, analysere og debattere, samt evaluere virkninger av egen og andres politikk. Derfor blir det svært uheldig om regjeringen skal få detaljert informasjon om hvilke politikere som ønsker møter, hvilke partier som ber om informasjon, hvilke tidspunkter og hva som skal være tema for møter, samtaler og korrespondanse.
For ansatte kan også dette medføre lojalitetsproblemer og enkelte kan frykte for konsekvenser for karrieremuligheter hvis det hele tiden skal rapporteres om hvilke kontakter man har hatt og er bedt om å delta på i fremtiden. Jeg tror også det er mer enn nok av rapporteringer allerede i norsk statsforvaltning.
Det er også et demokratisk problem hvis opposisjonens henvendelser blir sent behandlet, utsatt og bare delvis besvart for å unngå å havne i slike situasjoner. Det gjelder også henvendelser på telefon og e-post.
Medlemmer av Stortinget er valgt av folket. Det blir derfor svært underlig om finansdepartementet, mener at de som er lønnet av folket ikke skal kunne ha kontakt med de som er valgt av folket, uten at regjeringen er informert.
På denne bakgrunn ber jeg statsråden presisere at det er sterkt ønskelig med god kontakt mellom departementet og alle underliggende etater på den ene side, og Stortinget, partier, partifraksjoner og enkeltrepresentanter på den annen side. Og at ingen trenger å rapportere om slike møter i ettertid, men i stedet utføre den jobben de er ansatt å gjøre.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Finansdepartementet endrer ikke praksis for kontakt mellom representanter, grupper eller komiteer i Stortinget og departementets etater. Tvert imot, den praksis som har vært ført av ulike regjeringer de siste tjue årene, føres videre.

Finansdepartementet fastsatte 3. juni 2011 reviderte retningslinjer for styring av departementets underliggende virksomheter. Retningslinjene er en oppdatert versjon av retningslinjer fra 1992 og er ikke strammet inn. Statistisk sentralbyrås spesielle stilling er særskilt nevnt. Det heter således i retningslinjene: ”Retningslinjene er av generell karakter og forutsettes derfor i nødvendig utstrekning tilpasset den enkelte virksomhets egenart samt risiko og vesentlighet. Det vises her spesielt til Statistisk sentralbyrås faglige selvstendighet, jf. statistikkloven.”

Bakgrunnen for oppdateringen var nytt økonomiregelverk i staten og endrede rutiner på enkelte områder. Retningslinjene reflekterer i all hovedsak gjeldende praksis for departementets etatsstyring. På to områder innebærer oppdateringen likevel en viss endring. Det gjelder behovet for møter om virksomhetenes utfordringer på lengre sikt, samt krav til jevnlige etatslederkonferanser.

Retningslinjene omtaler også forholdet mellom departementets underliggende virksomheter og Stortinget. Det framgår av retningslinjene at underliggende virksomhet kan møte Stortingets komiteer, men ansvarlig fagavdeling i departementet skal varsles. Statsråden skal alltid orienteres om slike møter. Annen kontakt mellom underliggende virksomhet og Stortinget (for eksempel komitéfraksjoner og enkeltrepresentanter) må eventuelt avklares med departementet.

Bakgrunnen for disse punktene er at Stortinget i utgangspunktet kun forholder seg til statsråden. Statsråden har det konstitusjonelle ansvaret for etatenes virksomhet. Samtidig er det viktig at Stortingets komiteer har tilgang til virksomhetenes kunnskap og innsikt. Det er imidlertid et viktig prinsipp at statsråden er informert om slik kontakt. Tilsvarende hensyn gjør seg også gjeldende ved kontakt mellom underliggende etat og komitéfraksjoner/enkeltrepresentanter. Jeg viser i denne sammenheng til brev av 20. november 1998 fra Stortingets presidentskap til Stortingets fagkomiteer om hvorvidt departementet skal eller bør delta på møter/høringer/ befaringer når en komité ønsker å få en underliggende etat i tale.

Det framgår av departementets retningslinjer at de er av generell karakter og derfor i nødvendig utstrekning må tilpasses den enkelte virksomhets egenart. I retningslinjene vises det i denne sammenheng som nevnt særskilt til Statistisk sentralbyrås faglige selvstendighet, slik denne er fastsatt i statistikkloven. I brev av 25. august 2011 til Finansdepartementet skriver Statistisk sentralbyrå følgende:

”For å ivareta SSBs faglige selvstendighet, herunder rollen som en uavhengig og selvstendig formidler av egen statistikk og forskning, legger SSB stor vekt på å likebehandle ulike brukere av statistikk og forskning, og å sørge for god spredning av informasjonen. For å sikre troverdighet om likebehandlingen, er det viktig at valg av formidlingsform og -fora håndteres og reguleres av institusjonen selv. Det følger av SSBs egne retningslinjer at all statistikk og forsknings- og analyseresultater er åpne og tilgjengelig for alle. Ved

henvendelser fra ulike grupper, herunder partigrupper på Stortinget, vil SSB legge til rette for at informasjonen som gis blir allment tilgjengelig. Det kan bl.a. tilsi at presentasjoner, når SSB finner det hensiktsmessig, gis i fora som er åpne for representanter for alle partier. SSB vil videre sikre at informasjon om institusjonens møter med Stortinget og ulike partier, og skriftlig materiale som er presentert eller overlevert, blir offentlig tilgjengelig.”

Jeg har ikke merknader til dette.