Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1893 (2010-2011)
Innlevert: 08.09.2011
Sendt: 08.09.2011
Besvart: 15.09.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Hva har Landbruks- og matdepartementet gjort for å legge til rette for å starte opp virksomheter basert på nye typer livdyr i Norge?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet, er en henvendelse fra en alpakkaprodusent som opplever at støtteordninger og dyrevelferdsforskrifter ikke er tilpasset nye næringer.
Produksjon av alpakka er en liten næring (30 produsenter i Norge), men den kan utgjøre en tilleggsinntekt for en gårdbruker.
Det er krevende å starte ny virksomhet, og da er det nødvendig med gode rammebetingelser. Dette gjelder ikke minst når det er dreier seg om helt nye næringer. Produksjon av alpakka er et eksempel på en ny næring.
Det er et politisk satsingsområde å legge til rette for en best mulig utnyttelse av gårdens ressurser. Nye næringer og ny virksomhet med basis i gårdens ressurser. Da må også støtteordninger tilpasses dette, og forskrifter må utformes på en måte som ikke diskriminerer produksjon av nye typer livdyr.
Dersom produksjon av nye typer livdyr og andre nye næringer skal være mulig, må man stimulere til slik virksomhet, ikke gjøre det vanskelig å starte næringsvirksomhet med utgangspunkt i et nytt produkt.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: I begrunnelsen for spørsmålet er det vist til en henvendelse fra en alpakkaprodusent som opplever at støtteordninger og dyrevelferdsforskrifter ikke er tilpasset nye næringer.
Jeg vil understreke at det ikke er fastsatt noen spesiell dyrevelferdsforskrift for hold av alpakka. Produksjon med alpakka omfattes av den generelle forskriften om hold av produksjonsdyr, som omfatter alle virveldyr som avles eller holdes for produksjon av mat, ull, hud eller pels, eller for andre produksjonsformål. Tilsvarende krav finnes i EU. Som for andre dyr, omfattes også hold av alpakka av den nye dyrevelferdsloven.
Mattilsynet opplyser at det fra sentralt hold ikke har vært lagt spesielle føringer for praktisering av dyrevelferdsregelverket for alpakka. Det er Mattilsynets distriktskontorer som i det enkelte tilfellet må vurdere om dyreholdet er i tråd med regelverket.
Jeg vil også vise til at ved import av klauvdyr kommer et omfattende dyrehelseregelverk til anvendelse. Dette har som formål å ivareta god dyrehelse og beskytte norske husdyr mot smitte utenfra. Mattilsynet opplyser at eventuell import av alpakka, vil bli håndtert på lik linje med import av andre klauvdyr.
Når det gjelder støtteordninger for produksjon med alpakka, vil jeg vise til at den omfattes av flere tilskuddsordninger. Og jeg vil understreke at denne støtten ikke er begrenset til kun å gjelde oppdrett av livdyr for salg, men at den også omfatter dyr som jordbruksforetak setter inn i produksjon. Beitetilskuddet, som er vesentlig i kulturlandskapssammenheng, gis for hold av alpakka, og de viktige areal- og kulturlandskapstilskuddene kan gis med grunnlag i grovfôrproduksjon (inkl. beiting) til alpakka.
For investeringstilskudd og regionalt miljøprogram får hvert fylke årlig tildelt et rammebeløp som grunnlag for sin forvaltning. Innenfor rammen er fylkene gitt et relativt stort regionalt handlingsrom i forvaltningen av ordningene og kan fastsette kriterier som gir grunnlag for utbetaling av disse tilskuddene, og eventuelt også til jordbruksforetak med produksjon med alpakka.
Jeg vil videre peke på at det økonomiske grunnlaget for en jordbruksproduksjon ikke alene avgjøres av hvilke tilskudd produksjonen er berettiget. Man må også ta hensyn til hvilke markedsinntekter og driftskostnader som er knyttet til produksjonen.
Partene må ta hensyn til summen av disse faktorene i sine vurderinger under jordbruksoppgjørene. I denne sammenheng kan det vises til at for mange mindre husdyrproduksjoner, har partene tradisjonelt lagt til grunn at de som spesialproduksjoner må kunne ta ut en relativt stor andel av sin inntekt gjennom markedet, og at produksjonene derfor i mindre grad har vært omfattet av støtteordningene over Jordbruksavtalen.
Selv om produksjon med alpakka er en ny og meget liten driftsform i Norge, mener jeg at gjennomgangen over viser at alpakka er positivt behandlet gjennom støtteordningene over Jordbruksavtalen.