Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schou (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1925 (2010-2011)
Innlevert: 19.09.2011
Sendt: 20.09.2011
Rette vedkommende: Nærings- og handelsministeren
Besvart: 30.09.2011 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Ingjerd Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schou (H): Sommeren 2011 har gitt mange nordmenn gode skjærgårdsminner. Likevel har ferdselen på sjøen krevd unormalt mange liv. At vi klarer å høste viktige erfaringer fra disse dramatiske ulykkene er helt nødvendig for at vi skal kunne drive forebyggende arbeid.
Vil ministeren pålegge Havarikommisjonen å etterforske alvorlige ulykker i fritidsbåt?

Begrunnelse

Sommeren 2011 omkom 9 mennesker i to serier av alvorlige båtulykker. I svært mange større havarier med fritidsbåter er det aspekter ved hendelsesforløpet som gir svært god grunner til at disse ulykkene burde vært etterforsket/gransket av Havarikommisjonen. Hvis vi finner årsaken til ulykkene, vil vi mer effektivt kunne drive forebyggende arbeid. Politiets etterforskning prøver å avdekke om det foreligger straffbare forhold, og vil ikke nødvendigvis gi et like fullstendig bilde som en undersøkelse av Havarikommisjonen.
Omkommer en yrkesfisker i et fritidsbåtliknende fartøy kommer Havarikommisjonen på banen. Omkommer en familie i en fritidsbåt, skal lensmann eller lokal politimyndighet etterforske. Ofte finner man intet straffbart forhold og henlegger saken.
Vi bør vurdere om bestemmelsen i Sjølovens § 476, 3. ledd bør endres, slik at Havarikommisjonen blir pålagt å etterforske alvorlige ulykker i fritidsbåt – og ikke bare for yrkesfartøy slik situasjonen er i dag. Etter samme paragraf i Sjøloven har Havarikommisjonen i prinsippet anledning til å granske fritidsbåtulykker, men dette skjer sjeldent eller aldri.
Kongelig Norsk Båt Forening (KNBF) og mange andre båtbåtorganisasjoner har kjempet for å rette opp denne skjevheten i mer enn 15 år.
For Høyre er det viktig at alle kan ferdes trygt langs norskekysten. Når ferdsel på sjøen tar liv, blir det viktig både for samfunnet og etterlatte å få vite årsakene bak ulykkene.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Det er i de senere år satt i verk flere tiltak for å bidra til økt sikkerhet til sjøs ved bruk av fritidsfartøy, bl.a. med innføring av obligatorisk båtførerbevis, ny promillegrense, fastsettelse av sanksjonsordninger og initiativ/økonomisk støtte til den holdningsskapende kampanjen om bruk av vest for voksne menn i fjor og i år.

På tross av dette har vi lagt bak oss nok en sommer hvor det har skjedd alvorlige dødsulykker med fritidsbåter. Det er lenge siden sikkerheten til fritidsbåter har vært vurdert og evaluert i en bred sammenheng, og tiden er nå er inne for en bred gjennomgang av sikkerheten til fritidsbåter.

Jeg ba derfor sjøfartsdirektøren tidligere i høst om å nedsette en arbeidsgruppe med en bred sammensetning som skal vurdere sikkerheten til fritidsbåter i et bredt perspektiv. En viktig del av arbeidet vil være å identifisere årsaker til at ulykker skjer og hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere sannsynligheten for at ulykker oppstår i fremtiden. I arbeidet skal det sikres at relevante organisasjoner og brukergrupper får komme med innspill. Arbeidsgruppen hadde sitt første møte mandag 26.september og skal legge frem en rapport innen 1. april neste år.

Statens havarikommisjon for transport er en uavhengig fagetat. Etter dagens regler har havarikommisjon adgang til, men ikke plikt til å undersøke ulykker med fritidsbåter. Dersom ulykker med fritidsbåter skal undergis en undersøkelsesplikt, krever det derfor en lovendring av sjølovens kapittel 18. I Prop. 143 L (2010–2011) Endringar i sjølova (gjennomføring av direktiv 2009/18/EF om gransking av sjøulykker mv.) punkt 3.3.5 har departementet drøftet dette temaet på bakgrunn av at Kongelig Norsk Båtforbund tok opp spørsmålet i høringen. Departementet fremmet ikke forslag om slik undersøkelsesplikt bl.a. ut fra ressurshensyn og at det ikke er et slikt krav i internasjonalt regelverk. Proposisjonen er for tiden til behandling i næringskomiteen.