Skriftlig spørsmål fra John Thune (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:13 (2011-2012)
Innlevert: 04.10.2011
Sendt: 05.10.2011
Besvart: 12.10.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

John Thune (KrF)

Spørsmål

John Thune (KrF): Vil finansministeren vurdere å endre eiendomsskattelovens paragraf 28 slik at kommunene får mulighet til å utforme regler for lempinger av eiendomsskatten ut fra særlige sosiale hensyn?

Begrunnelse

Turbulensen i verdensøkonomien som vi nå opplever har så langt ikke gjort store utslag i Norge, men mye tyder på at også Norge vil bli hardt rammet dersom de verste scenarioene slår til. Høyst sannsynlig står vi nå foran flere år med behov for innstramming i offentlige utgifter både i stat og kommuner, noe statsministeren også har varslet i forkant av statsbudsjettet for 2012.
Samtidig vet vi at kommunenes oppgaver stadig øker som følge regjeringens politikk og vedtak fattet i Stortinget. Kostnadene i forbindelse med samhandlingsreformen er ventet å overstige økningen i overføringen til kommunene, noe som sannsynligvis vil tvinge flere kommuner til å vurdere innføring av eiendomsskatt.
KrF støtter at kommunene på frivillig basis skal kunne ha anledning til å skrive ut eiendomsskatt innenfor hele kommunens område, både på boligeiendom og næringseiendom. Det må være en del av lokaldemokratiet at folkevalgte kan foreta avveininger mellom eiendomsskatt og behovet for å finansiere det lokale velferdstilbudet ut over det som følger av de statlig fastsatte rammer, og så stilles til ansvar for disse avveiningene i lokale valg.
KrF mener imidlertid at rammene i eiendomsskatteloven for at kommunene kan ta sosiale hensyn i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt er for snevre, og at de bør utvides. For eksempel bør det bli mulig å frita minstepensjonister og andre med tilsvarende lave inntekter uten annen formue enn sin egen bolig fra eiendomsskatt.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Den kommunale eiendomsskatten er en objektskatt. Dette betyr at det er eiendommen som skal skattlegges, i motsetning til subjektskattene (eksempelvis skatt på arbeidsinntekt eller virksomhetsinntekt) som pålegges en fysisk eller juridisk person. Eiendomsskatten er derfor ingen skatt på nettoinntekt eller nettoformue. Det vil imidlertid normalt være sammenheng mellom eiendomsskatteverdier og skatteevne. En eiendom vil også innebære skatteevne i seg selv.

Eigedomsskattelova § 28 inneholder en særskilt bestemmelse som gir adgang for kommunene til å sette ned eller ettergi skatten. Etter lovens ordlyd kreves det ”særlege grunnar” som gjør ”at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd". Bestemmelsen oppstiller svært strenge vilkår for at eiendomsskatt skal kunne nedsettes eller ettergis. Det heter i Ot.prp. nr. 44 (1974-1975) at "nedsetjing eller fråfalling av skatten av rettferdsgrunnar berre bør koma på tale som reine unnatak."

Krav om nedsettelse behandles i den enkelte kommune, og det er ikke fastsatt sentrale forskrifter eller andre regler for utøvelsen av det skjønnet som må foretas. Flere kommuner har opprettet retningslinjer for praktiseringen av ettergivelse eller frafall, for å sikre økt likebehandling i denne typen saker, og dette er positivt. Spørsmålet om nedsettelse eller frafallelse av eiendomsskatt må imidlertid avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av hvorvidt bestemmelsens vilkår er oppfylt.

I forbindelse med søknad om nedsettelse/ettergivelse vil den enkelte søkers inntekts- og formuesforhold være et viktig og relevant moment ved avgjørelsen. I tråd med ønsket om likebehandling vil det her kunne være aktuelt å anvende ulike former for grensebeløp. Avgjørelsen vil imidlertid, som nevnt, bero på en konkret og samlet vurdering. Departementet har tidligere lagt til grunn i fortolkningsuttalelser at bestemmelsen ikke åpner for at kommunene skal kunne foreta en generell nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatten for minstepensjonister. Tilsvarende vil gjelde for andre med tilsvarende lave inntekter uten annen formue enn sin egen bolig.

Spørsmålsstiller mener at kommunene bør få utvidet adgang til å foreta lempinger av eiendomsskattene ut fra særlige sosiale hensyn. Jeg tror at kommunene gjennom lokaldemokratiet i stor grad innretter eiendomsskatten slik at den oppfattes som rimelig av innbyggerne. Det er opp til kommunestyret i den enkelte kommune å avgjøre om det skal utskrives eiendomsskatt i kommunen. Videre gir regelverket muligheter til å tilpasse eiendomsskatten til ønsket nivå og/eller lokale forhold. Jeg viser her til at svært mange kommuner opererer med et skattegrunnlag langt under omsetningsverdi, enten gjennom bruk av lave takster og/eller bruk av såkalt reduksjonsfaktor. Loven har også et spenn i valg av skattesats fra 2 til 7 promille, og det åpner også for differensiering av satsene.

Jeg kan også nevne at eigedomsskattelova inneholder et progressivt element ved at kommunen kan velge å innføre et fradrag i taksten på bolig- og fritidseiendommer med at fast beløp (bunnfradrag). Ved at bunnfradraget knyttes til eiendommens verdi, vil fradraget betyr mest for de med de laveste eiendomsverdiene. På denne måten gir loven en viss åpning for å fremme fordelingshensyn også ved en objektskatt.

Som nevnt er eiendomsskatten en objektskatt. I likhet med andre skattearter har denne noen fordeler og noen ulemper. Etter mitt syn vil et generelt fritak for minstepensjonister frata skatten karakter av å være en objektskatt, og kunne skape nye ulikheter. Jeg viser her til at minstepensjonister ikke nødvendigvis utgjør noen ensartet gruppe i denne sammenhengen. Med dagens regler vil de samme hensynene som etterlyses kunne ivaretas, og det med større grad av presisjon enn hva tilfellet vil være med en generell regel.