Begrunnelse

Det vises til pressemelding fra BLD 16.09.11, om regjeringens arbeid for å sikre barn født av surrogatmor i utlandet juridisk. Det er fornuftig å gå gjennom dette for å sikre at alle barn i Norge får tilstrekkelig trygge rammer rundt oppveksten. Situasjonen for det enkelte barn født av surrogatmor i utlandet er imidlertid ulik fra tilfelle til tilfelle. En del av disse barna har den ene av sine to omsorgspersoner som biologisk og juridisk forelder. Flere vokser opp med sin biologiske far, mens farens mannlige eller kvinnelige ektefelle ofte ikke er biologisk eller juridisk forelder til barnet.
Det er imidlertid mange andre barn i Norge som også vokser opp i en situasjon der de ikke har kontakt med den ene av sine foreldre og dennes slekt. Det kan skyldes at den ene forelderen døde tidlig i barnets liv, eller det kan være andre grunner til at den ene forelderen (og dennes slekt) ikke har kontakt med barnet. Ofte har da den gjenværende forelderen funnet ny partner. Dette gjelder mange barn i Norge. Det er svært sjelden at disse stebarnsadopteres. Det ser ut til at disse familiene vurderer det slik at det ikke er behov for dette.
I noen få tilfeller er også uteblivelsen av en forelder planlagt ved at enslige kvinner har benyttet seg av assistert befruktning i utlandet.
Det er viktig at man i forbindelse med vurderingen av tiltak for å sikre barn født av surrogatmor, har et helhetssyn på de juridiske rammene rundt barns oppvekst, slik at de samme vurderingene legges til grunn for hva som er tilstrekkelig juridiske rammer for barn født av surrogatmor i utlandet som andre barn. Det er likeså viktig at lovgivningen og praksis på dette feltet baseres på barnets behov mer enn voksnes ønsker.