Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:36 (2011-2012)
Innlevert: 06.10.2011
Sendt: 07.10.2011
Besvart: 13.10.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Hva vurderer statsråden som tilstrekkelig trygge juridiske rammer rundt et barns oppvekst, hvordan vurderer statsråden rammene rundt barn som av ulike grunner vokser opp uten kontakt med den ene av sine foreldre, og er det i den forbindelse behov for tiltak overfor flere grupper enn barn født av surrogatmor i utlandet?

Begrunnelse

Det vises til pressemelding fra BLD 16.09.11, om regjeringens arbeid for å sikre barn født av surrogatmor i utlandet juridisk. Det er fornuftig å gå gjennom dette for å sikre at alle barn i Norge får tilstrekkelig trygge rammer rundt oppveksten. Situasjonen for det enkelte barn født av surrogatmor i utlandet er imidlertid ulik fra tilfelle til tilfelle. En del av disse barna har den ene av sine to omsorgspersoner som biologisk og juridisk forelder. Flere vokser opp med sin biologiske far, mens farens mannlige eller kvinnelige ektefelle ofte ikke er biologisk eller juridisk forelder til barnet.
Det er imidlertid mange andre barn i Norge som også vokser opp i en situasjon der de ikke har kontakt med den ene av sine foreldre og dennes slekt. Det kan skyldes at den ene forelderen døde tidlig i barnets liv, eller det kan være andre grunner til at den ene forelderen (og dennes slekt) ikke har kontakt med barnet. Ofte har da den gjenværende forelderen funnet ny partner. Dette gjelder mange barn i Norge. Det er svært sjelden at disse stebarnsadopteres. Det ser ut til at disse familiene vurderer det slik at det ikke er behov for dette.
I noen få tilfeller er også uteblivelsen av en forelder planlagt ved at enslige kvinner har benyttet seg av assistert befruktning i utlandet.
Det er viktig at man i forbindelse med vurderingen av tiltak for å sikre barn født av surrogatmor, har et helhetssyn på de juridiske rammene rundt barns oppvekst, slik at de samme vurderingene legges til grunn for hva som er tilstrekkelig juridiske rammer for barn født av surrogatmor i utlandet som andre barn. Det er likeså viktig at lovgivningen og praksis på dette feltet baseres på barnets behov mer enn voksnes ønsker.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Det gjelder ingen særregler for etablering av morskap og farskap og søknad om adopsjon etter bruk av eggdonasjon/surrogati. De generelle reglene gjelder derfor. Dette innebærer at den som føder barnet er barnets mor, og at farskap etableres på de måter som barneloven bestemmer. Den som ønsker å bli juridisk forelder til barnet må søke om adopsjon. Jeg understreker at adopsjon er et fullgodt alternativ for etablering av foreldreskap.

Jeg er opptatt av at barn i Norge, som er født av surrogatmor i utlandet og der morskap og farskap har blitt feilregistrert i Folkeregisteret, kan sikres et juridisk avklart foreldreskap. Departementet har nylig sendt et brev til NAV, Skatteetaten og Bufetat om hvordan foreldreskap i mange tilfeller kan etableres på en rask og god måte innenfor gjeldende regelverk. Som kjent vil departementet også få gjennomført en utredning med tanke på behovet for en midlertidig overgangsordning for de barna som eventuelt ikke kan sikres etter gjeldende rett. Brevet er lagt ut på departementets hjemmeside, www.bld.dep.no.

Jeg er enig med stortingsrepresentant Håbrekke i at det er viktig at man ved vurderingen av tiltak for å sikre barn født av surrogatmor, også ser helhetlig på alle barns behov for trygge juridiske rammer til sine omsorgspersoner, og at lovgivning og praksis på dette feltet baseres på hensynet til barnets beste. Jeg vil for øvrig vise til at Farskapsutvalget (NOU 2009: 5) og Adopsjonsutvalget (NOU 2009: 21), som begge har vært på høring, har foreslått at det også skal gis adgang til å adoptere tidligere ektefelles barn etter skilsmisse og etter juridisk forelders død. Forslagene er nå til vurdering i departementet.

Jeg er ellers opptatt av at vi, gjennom lovgivningen og andre tiltak, legger til rette for at alle barn skal kunne utvikle og opprettholde best mulig kontakt med begge sine foreldre. Svært mange barn i Norge opplever at foreldrene går fra hverandre. De fleste foreldre samarbeider bra etter samlivsbrudd, men i en del tilfeller er konfliktnivået høyt, noe vi vet er skadelig for barna. Jeg ser det som særlig viktig å arbeide videre med tiltak som kan fremme samarbeidet mellom foreldrene og bidra til at flere foreldre inngår avtale om foreldreansvar, fast bosted og samvær på et tidlig stadium. Jeg vil framheve mekling, hjelp til foreldresamarbeid og samtalegrupper i regi av familievernkontorene som et særlig viktig tilbud til familier med høyt konfliktnivå.