Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:47 (2011-2012)
Innlevert: 10.10.2011
Sendt: 10.10.2011
Besvart: 21.10.2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Kompetent arbeidskraft er avgjørende for norske bedrifter og norsk offentlig sektor. Norsk næringsliv møter i stadig større grad internasjonal konkurranse. Vi er derfor avhengig av å ha et utdanningssystem som forholder seg til dette. Fag- og yrkesopplæringen er intet unntak. Norske yrkesfagelever kan ønske å søke utfordringer i utlandet og utenlandske arbeidstakere kan ønske å jobbe i Norge.
På bakgrunn av dette spør jeg om statsråden vil legge til rette for muligheten til å ta fagbrev på engelsk?

Begrunnelse

Jeg har mottatt innspill fra bedrifter og NHO Rogaland som påpeker nytten det vil ha å kunne avlegge fagprøve på engelsk. Dette vil kunne være nyttig for norsk ungdom som av ulike årsaker ønsker en internasjonal vri på utdannelsen, og for utenlandsk arbeidskraft som ønsker å jobbe i Norge.
I lys av behovet for kompetent faglært arbeidskraft i Norge i de kommende årene, og for behovet å "snakke opp" yrkesfagene, mener jeg det er nødvendig å se på nye tiltak som kan bidra til å imøtekomme disse utfordringene. Muligheten til å ta fagprøven på engelsk fremstår som en slik mulighet.
I Stortingsmelding 44 (2008-2009) Utdanningslinja blir det redegjort for internasjonalt samarbeid om fag- og yrkesopplæringen og at dette er et samarbeid regjeringen vil følge opp. I lys av dette lurer jeg på om Kunnskapsministeren vil se nærmere på muligheten til å kunne avlegge fagprøve på engelsk.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Engelsk står i en særstilling i norsk utdanning. Å kunne et annet språk enn morsmålet sitt fremheves som en helt sentral kompetanse for arbeidsmarkedet. Derfor er engelsk det fremmedspråket alle elever har som fellesfag, både i grunnskolen og i videregående opplæring. Jeg har stor forståelse for at fagarbeidere må kunne kommunisere på andre språk enn norsk. Derfor er det også obligatorisk for alle elever som velger yrkesfaglige utdanningsprogram at de har et visst omfang av engelsk. I forskrift til Opplæringsloven forutsettes det at selve opplæringen i engelskfaget gjøres relevant og tilpasses det utdanningsprogrammet som eleven har valgt, slik at elevene lærer og blir prøvd i profesjonell engelsk. I den sammenheng gjør jeg oppmerksom på at det kan skje endringer i både omfang og eksamensordning for engelskfaget på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Utdanningsdirektoratet vil sende dette på høring til alle relevante parter i høst.

Når det gjelder fag – og svenneprøven legger jeg til grunn at dette dreier seg om å prøve kandidaten i den kompetansen som er gitt i læreplanen for faget. Læreplanen er utarbeidet og fastsatt på grunnlag av råd fra partene i arbeidslivet og skal tilfredsstille norske krav. Det er den enkelte fylkeskommune som har ansvar for gjennomføring av fag- og svenneprøvene. Prøven er derfor å betrakte som en lokalt gitt prøve. Fylkeskommunene peker ut prøvenemnder etter forslag fra partene i arbeidslivet. Videre er det prøvenemndene som har ansvar for at utforming av oppgave til prøven og at vurdering av kandidatene er i tråd med læreplanen for faget. Dersom oppgaver og gjennomføring av prøven skal avvikles på engelsk vil dette stille nye krav til prøvenemndene, og vil derfor ha både faglige og økonomiske konsekvenser.

De som f eks kommer med en kvalifikasjon oppnådd i et annet land enn Norge, kan få sin kompetanse vurdert i forhold til krav i norske læreplaner. Slik vurdering benevnes realkompetansevurdering og kan f eks resultere i avkorting av opplæringstid. Det er delegert til fylkeskommunene å gjennomføre denne type vurdering etter regler gitt i forskrift til Opplæringslov.

Jeg tror ikke det å gjennomføre fagprøver på engelsk vil ha noen større effekt på rekruttering til yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Derfor vil jeg prioritere andre virkemidler for å møte arbeidslivets behov for faglært kompetanse.