Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:71 (2011-2012) Innlevert: 12.10.2011 Sendt: 13.10.2011 Besvart: 20.10.2011 av justisminister Knut Storberget
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Media har i den senere tid fokusert på de såkalte Rosenholz-filene som er gamle dokumenter fra den tidligere Østtyske etterretningstjenesten Stasis virksomhet i utlandet, deriblant i Norge. Det er ønske om at disse arkivene utleveres til arkivet i Berlin slik at det kan nyttiggjøres av forskere og andre som har interesse av innholdet.Vil statsråden bidra til åpenhet rundt og utlevering av disse filene, og hva har ansvarlige myndigheter foretatt seg i forhold til norske borgere som er omtalt i filene?
Knut Storberget: Rosenholtz-filene inneholder kopi av kartotekkort fra Stasis utenlandstjeneste, og består av arkivreferanser, kodenavn og virkelige navn på utenlandske Stasi-agenter. De originale kartotekkortene ble ødelagt av Stasi etter Berlin-murens fall i 1989. Rosenholtz-filene var i amerikansk besittelse, men ble returnert til Tyskland i 2003. Etter å ha blitt returnert ble filene kontrollert med hensyn til mulige feil av Bundesbeauftragter für die Stasi-Unterlagen, en tysk statlig organisasjon for bevaring av Stasi-arkivet.Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har ikke Rosenholtz-filene i sitt arkiv. I enkelte saker finnes det imidlertid kopi av dokumenter som stammer fra arkivet til Stasi, herunder Rosenholtz-filer. Disse dokumentene er kommet i Politiets sikkerhetstjenestes besittelse gjennom forespørsler til samarbeidende tjenester. Bakgrunnen for sakene, i daværende Politiets overvåkingstjeneste (POT), var mistanke om at norske borgere var agenter for Stasi. De samme dokumentene kan derfor etterspørres i Tyskland.Eventuelle forespørsler til PST om innsyn i nevnte materiale fra enkeltpersoner eller forskere vil bli vurdert av PST i henhold til gjeldende regelverk. Når det gjelder opplysninger til bruk for forsking, viser jeg særlig til forvaltningsloven § 13 d som åpner for at departementet kan bestemme at et forvaltningsorgan kan eller skal gi opplysninger til bruk for forskning uavhengig av taushetsplikten, når dette finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser. I denne forbindelse kan det også knyttes vilkår. Det kreves en formell henvendelse til PST, og en begrunnet innstilling fra PST til Justisdepartementet. Jeg vil ta stilling til en konkret søknad når den eventuelt måtte foreligge.