Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:86 (2011-2012)
Innlevert: 17.10.2011
Sendt: 17.10.2011
Besvart: 26.10.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Viser til svar på spm. nr. 1965 2010-2011 der svaret ikke treffer spørsmålet. Når Regjeringen bruker veibredde og budsjettrammer som begrunnelse for at det går sent å få på plass fysisk midtrekkverk er det åpenbart behov for tekniske løsninger som krever mindre plass og er rimelig.
Hva gjøres for å få på plass fysiske midtdelerløsninger som krever lite plass, er sikre og rimelige og hva gjøres for å kunne gjennomføre mindre breddeutvidelse uten omfattende og tidkrevende planarbeid?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Spørsmålet etterlyser smale og billige midtrekkverksløsninger. Som kjent har jeg bedt Vegdirektoratet vurdere utvidet bruk av midtrekkverk, ved mindre trafikk enn hittil og på smalere veg enn hittil. Vegdirektoratets vurderinger kom i sommer og vil bli sendt på høring bl.a. i fylkeskommunene. Kursendringer virker best hvis alle vegholdere følger samme retningslinjer.
Fra Vegdirektoratet har jeg fått opplyst: “Plasskrevende midtrekkverk er ikke noe stort problem. Flere godkjente løsninger på markedet har bredde 18-22 cm. Disse produktene er stålstolper med rør eller firkant på toppen. Wire-rekkverk som brukes mye i Sverige har bredde 8-10 cm. Det er imidlertid verdt å påpeke at wire-rekkverk har stort utbøyingsrom fordi det er et mykt rekkverk. Wire-rekkverk er med andre ord ikke nødvendigvis en tjenlig løsning på smale veger.
Nødvendig utvidelse på veg for å bygge midtrekkverk er et større problem. Vegene har pr. i dag stort sett en bredde på 7-10 m. Vegnormalene angir i dag 12,5/14,5 m samlet vegbredde på 2/3 felts veg med midtrekkverk. Slike veger bygges avkjørselsfrie, med god linjeføring og adskilt gang- og sykkelvegtilbud. Vegdirektoratet har godkjent noen løsninger med redusert standard (bla redusert bredde) etter vurdering i hver sak, primært på eksisterende veg. Før slike løsninger velges, bør en del forhold vurderes spesielt: Større fare for kø ved nødstopp, større fare for blokkering ved hendelser, redusert framkommelighet for utrykningskjøretøyer, trangere forhold for fotgjengere og syklister, barrierevirkning, trangere forhold for spesialtransporter, noe større hyppighet av utforkjøringsulykker, noe redusert stoppsikt i venstrekurver, noe mer sporslitasje, noe mer skader på skuldre, problemer knyttet til kryss og avkjørsler.”
Når det gjelder kostnader for utbygging av midtrekkverk utgjør rekkverkskostnaden en liten andel, sjelden mer enn 2 – 5 %. Prisforskjellen mellom de ulike typene er liten. Det skjer en del utvikling når det gjelder nye rekkverkstyper som Vegdirektoratet følger nøye med på.
Midtrekkverk er et meget godt trafikksikkerhetstiltak men må brukes med nøyaktighet og omtanke. Nye slanke løsninger vil bli prøvd ut. Når en får mer erfaring vil en vurdere om slike løsninger bør tas inn i vegnormalene.
Reguleringsplan er stort sett nødvendig for oppsetting av midtrekkverk over lengre strekninger. Dette har sammenheng med konsekvensene for lokaltrafikken og for andre samfunnshensyn. Særlig gjelder dette der det er behov for vegutvidelser. Der det bare er snakk om rekkverk, kan det tenkes at byggesaksbehandling kan være tilstrekkelig, men dette må i tilfelle avklares med planmyndigheten, og byggesaks- behandling innebærer også saksbehandling i forhold til berørte.