Skriftlig spørsmål fra Ine M. Eriksen Søreide (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:124 (2011-2012)
Innlevert: 21.10.2011
Sendt: 24.10.2011
Besvart: 27.10.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Spørsmål

Ine M. Eriksen Søreide (H): Miljø og utviklingsministeren hadde fredag 14. oktober et møte med to ministre fra Sri Lanka.
Hvordan bedømmer statsråden utviklingen av den politiske, humanitære og menneskerettslige situasjonen på Sri Lanka i lys av dette møtet, og hvordan gav statsråden uttrykk for Norges syn, særlig vedrørende manglene ved det pågående arbeidet i LLC-kommisjonen, til de besøkende ministrene?

Begrunnelse

Ifølge medier på Sri Lanka skal de to besøkende ministrene ha informert statsråd Solheim om status for repatrieringen av fordrevne sivile, den humanitære utviklingen og den generelle politiske situasjonen. Norske myndigheter skal i tillegg ha blitt bedt om å forby LTTE.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Den politiske, humanitære og menneskerettslige situasjonen på Sri Lanka er kompleks. Norge følger utviklingen nøye.

På det politiske plan har president Mahinda Rajapakse og hans regjering solid grep om makten med 2/3 flertall i parlamentet. Det er mitt klare inntrykk at det foreløpig ikke har vært særlig framgang i forhandlingene mellom regjeringen og opposisjonspartiet Tamil National Alliance (TNA) om mer selvstyre i de tamilske områdene. På den positive siden noterer vi oss at det har vært avholdt lokalvalg, også i de nordlige tamilske områdene.

Den humanitære situasjonen i landet er betydelig forbedret siden krigens dager. Det er slutt både på krigshandlinger og terrorangrep. Det store flertallet av internt fordrevne er ute av flyktningleirene. Åpenhet rundt prosessen knyttet til relokering av de gjenværende internt fordrevne er svært viktig.

Det har også vært en positiv utvikling mht. løslatelse av tidligere LTTE-kadre. Av de opprinnelige ca 11 000 som ble internert i såkalte rehabiliteringssentre har vi fått opplyst at det nå er i underkant av 1000 igjen.

Menneskerettighetssituasjonen er således forbedret siden krigens slutt, men det er fortsatt et godt stykke igjen før den er tilfredsstillende. En svak rettskultur, angrep på journalister og generelt dårlige kår for en fri og åpen debatt preger fortsatt Sri Lanka Det er positivt at unntakslovgivningen ble opphevet i august, men kritikkverdig at antiterror-lovgivningen fortsatt opprettholdes. Denne åpner for fengsling uten lov og dom. Den sterke militære tilstedeværelsen i nord og øst er også bekymringsfull. Kvinner, og særlig krigsenker, er svært sårbare i militariserte lokalsamfunn.

Sri Lanka gjennomførte den 14. oktober et ministerbesøk til Norge. Delegasjonen besto av ministrene De Silva og Yapa. De Silva leder regjeringens forhandlinger med TNA. Han var også tidligere myndighetenes forhandlingsleder i fredsprosessen med Norge og LTTE.

Både jeg og utenriksminister Jonas Gahr Støre hadde møter med delegasjonen. Vi hadde et klart og omforent budskap:

Vi ga klar beskjed om at Sri Lankas regjering må forplikte seg til en politisk løsning som er akseptabel for minoritetene i landet, basert på prinsippet om økt lokalt selvstyre.

President Rajapakse har nå, med sin brede støtte i folket og i parlamentet, en anledning til å lansere en slik løsning. Vi oppfordret srilankiske myndigheter til å gripe denne sjansen. Norge og andre land har høye forventninger, og vi følger nøye med på utviklingen i dialogen mellom regjeringen og TNA.

Den srilankiske delegasjonen bekreftet at sluttrapporten fra Sri Lankas egen forsoningskommisjon (Lessons Learned and Reconciliation Commission) er forventet ferdig den 15. november. Vi ga uttrykk for, slik vi også gjorde det overfor Sri Lankas utenriksminister da vi møtte ham under FNs Generalforsamling i september, at regjeringen må iverksette FN-panelets anbefaling om troverdig gransking av krigens siste fase. Vi understreket at forsoningskommisjonens rapport vil bli lest nøye, og at den srilankiske regjeringen vil bli målt på hvordan den følger opp denne.

Det er samtidig hevet over tvil at kommisjonens mandat og virkemåte ikke tilfredsstiller internasjonale standarder for en uavhengig og effektiv mekanisme for etterforskning av påstander om folkerettstridige handlinger. Det vil følgelig fortsatt være avgjørende at Sri Lankas regjering følger opp FN-panelets anbefalinger. Jeg la personlig vekt på at dette vil bli avgjørende for det internasjonale samfunns fremtidige holdning til Sri Lanka. Utenriksministeren ga også uttrykk for at Norge vil bidra til å holde saken på den internasjonale dagsorden hvis Sri Lankas regjering skulle velge ikke å følge rapportens anbefalinger.

Den srilankiske delegasjonen ba Norge forby LTTE. Vårt svar var at norske myndigheter ikke vil tillate ulovlige aktiviteter og brudd på norsk lov, men at i spørsmål om terrorlisting forholder Norge seg til FNs liste. Vi har i vår kontakt med det tamilske miljøet i Norge sterkt understreker at diasporaen må arbeide innen demokratiske rammer, både i Norge og i Sri Lanka.

Det er min vurdering at forholdene nå ligger bedre til rette enn på lenge for å komme fram til en politisk løsning som adresserer årsakene til konflikten på Sri Lanka. Det er også en mer forsonlig tone blant miljøer som tidligere har vært de fremste talsmenn mot kompromiss og politisk løsning. Jeg mottok den 25. oktober en delegasjon bestående av flere innflytelsesrike buddhistmunker fra Sri Lanka. En av munkene hadde for noen år tilbake deltatt i demonstrasjoner og brenning av norske symboler utenfor vår ambassade i Colombo. Nå var munkene opptatt av at tiden er kommet for forsoning.