Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:157 (2011-2012)
Innlevert: 28.10.2011
Sendt: 28.10.2011
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 07.11.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Neste år skal verden igjen samles til et stort toppmøte, 20 år etter Rio 1992. Rio+20 markeres med «grønn økonomi» som et hovedtema.
Vil regjeringen benytte muligheten til å avslå søknaden om omsetning av genmodifisert mais i Norge?

Begrunnelse

Ingen genmodifiserte organismer (GMO) er foreløpig godkjent til mat i Norge. De multinasjonale selskapene Monsanto og Bayer CropScience har søkt om å få selge to typer genmodifisert mais. Å godkjenne to typer med GMO-mais til mat og fôr vil være noe helt nytt i Norge, og det vil bryte en viktig barriere med GMO-fri mat som et konkurransefortrinn for norsk matproduksjon.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Det er riktig at Miljøverndepartementet har til behandling to saker vedrørende genmodifisert mais som begge er godkjent i EU, den ene fra Monsanto og den andre fra Bayer CropScience.

Begge disse genmodifiserte linjene har fått innsatt gener som gjør dem sprøytemiddeltolerante. Maislinje T25 er gjort resistent mot sprøytemiddelet glufosinat, som er forbudt å bruke ved maisdyrking i Europa på grunn av miljø- og helsemessige forhold.

Norske vedtak skal fattes i medhold av genteknologiloven, og omfatter følgelig bare spiredyktige GMO. Direktoratet for naturforvaltning har i brev til departementet av 2. juni 2008 anbefalt at de to maislinjene godkjennes til bruk som all annen mais bortsett fra til dyrking.

Norge har en restriktiv politikk på GMO-området. Genteknologiloven gir oss adgang til å legge vesentlig vekt på også andre kriterier enn helse og miljø, nemlig etikk, bærekraft og samfunnsnytte. De aktuelle søknadene inneholder i liten grad informasjon som belyser våre omfattende vurderingskriterier. Miljøverndepartementet har derfor etterspurt ytterligere informasjon direkte fra søkerne om etiske forhold og produktenes effekt på bærekraft og samfunnsnytte. Etter norsk lov er det søkers plikt å opplyse om slike forhold. Søkerne har ikke bidratt med informasjon som belyser saken.

EU er inne i en prosess for å endre GMO-regelverket slik at medlemslandene får økt nasjonal handlefrihet og kan begrunne forbud mot dyrking av genmodifiserte planter ut fra andre forhold enn helse og miljø. Dette vil i så fall trekke EUs regelverk i retning av den norske genteknologiloven og åpne for at vurderingskriterier utover helse og miljø kan legges til grunn, også i EU.

Eventuelle norske forbud mot GMO sett opp mot internasjonale forpliktelser og avtaler, er noe Regjeringen må vurdere nøye. Avtalene under Verdens handelsorganisasjon stiller krav om at eventuelle handelshindrende tiltak skal være basert på en vitenskapelig vurdering av helse- og miljørisiko.

Det er vurderingene ut fra de ovennevnte momentene som er avgjørende for om Norge skal godkjenne de to maislinjene eller ikke, og som regjeringen fortsatt har til vurdering.