Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:199 (2011-2012)
Innlevert: 04.11.2011
Sendt: 07.11.2011
Besvart: 18.11.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Hamar Arbeiderblad avdekker i dagens (fredag 4.11.) utgave en sak der NAV og systemet de forvalter framstår som svært stivbent og firkantet. En AFP-pensjonist fikk pga. en feil fra arbeidsgiver i 2008 utbetalt feriepenger på en liten ekstrajobb for selskapet. Han oversteg dermed inntektsgrensen på 15 000 kroner med noen kroner. Feilen ble meldt til NAV umiddelbart, men nå 3 år etterpå krever NAV tilbake flere tusen kroner i for mye utbetalt pensjon.
Er statsråden enig i at regelverket skal praktiseres så strengt?

Begrunnelse

NAV sier de vil foreta tvangstrekk i pensjonen hans for å inndrive kravet. Saken har mange sider. Den avslører mange sider ved det å sette en grense for mulig inntekt i tillegg til pensjon og at det å tjene noen kroner over denne grensen også utløser tilbakebetaling for inntekten under grensen. Det er imidlertid en annen debatt enn det denne saken dreier seg om.
3 år har NAV brukt på en sak som de umiddelbart fikk varsel om at det var gjort feil. Saken kunne lett ha vært løst uten vesentlige kostnader for både skattyter og NAV ved at feilen ble rettet opp. I stedet har man brukt saksbehandlerressurser og uroet en trygdemottaker for et beløp som ikke kan forsvare innsatsen.
Saken avslører også at det er en urovekkende forskjell i NAVs krav til egen saksbehandling og krav de setter til trygdemottager. Dermed berøres også viktige prinsipper som rettssikkerhet og likhet for loven.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Kompetansen til å behandle enkeltsaker er lagt til Arbeids- og velferdsetaten, og med Trygderetten som uavhengig ankeinstans. Jeg ønsker derfor ikke å uttale meg om utfallet av konkrete enkeltsaker.

Jeg vil likevel vise til ordningen med etteroppgjør som er etablert i forbindelse med inntektsprøvingen av AFP etter gamle regler. Etteroppgjøret kan tidligst gjennomføres etter at skatteligningen for det foregående året er kjent. Gjennomføringen av de årlige etteroppgjørene må dessuten tilpasses de øvrige oppgavene i Arbeids- og velferdsetaten. Saksbehandlingstiden kan derfor variere noe.

Jeg vil ellers påpeke at AFP-ordningen etter de gamle reglene er utformet slik at all arbeidsinntekt som en AFP-pensjonist har ved siden av pensjonen i utgangspunkt skal føre til avkorting av pensjonen. Inntektsgrensen på 15 000 kroner er ikke en friinntekstegrense, men er et toleransebeløp som er fastsatt for å unngå at mindre inntektsavvik skal føre til ny beregning av pensjonen.

Det er også slik at for mye utbetalt AFP etter gamle regler skal avregnes uavhengig av eventuell skyld hos mottaker eller feil hos det behandlende organet. Reglene skiller seg klart fra folketrygdens regler om tilbakekreving av feilutbetalinger. Dersom det vitterlig har skjedd en overbetaling av AFP i et kalenderår, skal dette avregnes i senere utbetalinger. Dette har blant annet sammenheng med at hoveddelen av utbetalt AFP er arbeidsgivernes penger. Ved inntektsprøving og etteroppgjør av AFP gjelder følgende regler:

- Dersom pensjonisten etter uttak av pensjon har arbeidsinntekt (inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden) som overstiger 15 000 kroner, skal pensjonen reduseres ut fra forholdet mellom tidligere inntekt og framtidig inntekt.

- Pensjonen reduseres ut fra pensjonistens opplysninger om forventet framtidig inntekt.

- Når den faktiske inntekten for det enkelte år er kjent, det vil si etter at skatteligningen foreligger, skal det foretas et etteroppgjør.

- Dersom faktisk inntekt avviker fra det pensjonisten tidligere har oppgitt som forventet inntekt, skal pensjonen beregnes tilbake i tid, med mindre avviket er lavere enn 15 000 kroner.

- AFP reduseres ikke for såkalte etterslepsinntekter, det vil si arbeidsinntekt som pensjonisten kan dokumentere skriver seg fra arbeid eller virksomhet før AFP

ble tatt ut.

- Vedtak om etteroppgjør kan påklages.

Jeg er for øvrig svært opptatt av at saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten er forutsigbar, rettferdig og trygt forankret i lovverket. I departementets tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet er det formidlet at Arbeids- og velferdsetaten skal sikre den enkeltes rettigheter gjennom forvaltning av trygdelovene og andre sosiale overføringsordninger på en god og effektiv måte. Det skal legges vekt på å sikre enhetlig forvaltningspraksis i etaten. Dette gjelder også behandlingen av saker om AFP i den grad behandlingen av denne ytelsen er lagt til etaten.