Begrunnelse

Mange funksjonshemmede barn bor hjemme hos sine foreldre også etter at de har fylt 18 år. Det kan være mange grunner til at de bor hjemme, men en viktig grunn er at dette ofte er den beste løsningen både for samfunnet, pårørende og barnet selv. Mange unge utviklingshemmede bor hjemme grunnet mangelfullt tilbud fra det offentlige, enten at det ikke finnes noe botilbud for barnet, eller at tilbudet er en institusjonsplass.
Når barnet blir 18 år opphører rettigheter de nærmeste omsorgspersonene har hatt til pleiepenger og omsorgspenger etter folketrygdloven. Blant annet har de ingen rettigheter ved barns sykdom etter at de er 18 år, selv om barnet fortsatt er helt avhengig av hjelp.
Mange foreldre til funksjonshemmede barn har kjempet mot kommunalt og statlig byråkrati i årevis for å få bedre rettigheter. Mange har måttet jobbe deltid for å møte omsorgsbehovet til barna. Foreldre kan kreve at kommunen overtar omsorgsansvaret både før og etter at barnet fyller 18 år. En slik overtakelse av ansvar er svært kostnads- og ressurskrevende for det offentlige. Når sterkt funksjonshemmede barn bor hjemme etter fylte 18 år og samfunnet sparer store utgifter, så bør det legges til rette for pårørende, slik at de får dekket tapt arbeidsfortjeneste på lik linje med andre med omsorg for barn under myndighetsalder.