Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:229 (2011-2012)
Innlevert: 10.11.2011
Sendt: 11.11.2011
Besvart: 21.11.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): På hvilke måter vil statsråden sikre at foreldre til funksjonshemmede barn over 18 år som fortsatt bor hjemme, kan motta omsorgspenger ved barnets sykdom eller annen medisinsk oppfølging?

Begrunnelse

Mange funksjonshemmede barn bor hjemme hos sine foreldre også etter at de har fylt 18 år. Det kan være mange grunner til at de bor hjemme, men en viktig grunn er at dette ofte er den beste løsningen både for samfunnet, pårørende og barnet selv. Mange unge utviklingshemmede bor hjemme grunnet mangelfullt tilbud fra det offentlige, enten at det ikke finnes noe botilbud for barnet, eller at tilbudet er en institusjonsplass.
Når barnet blir 18 år opphører rettigheter de nærmeste omsorgspersonene har hatt til pleiepenger og omsorgspenger etter folketrygdloven. Blant annet har de ingen rettigheter ved barns sykdom etter at de er 18 år, selv om barnet fortsatt er helt avhengig av hjelp.
Mange foreldre til funksjonshemmede barn har kjempet mot kommunalt og statlig byråkrati i årevis for å få bedre rettigheter. Mange har måttet jobbe deltid for å møte omsorgsbehovet til barna. Foreldre kan kreve at kommunen overtar omsorgsansvaret både før og etter at barnet fyller 18 år. En slik overtakelse av ansvar er svært kostnads- og ressurskrevende for det offentlige. Når sterkt funksjonshemmede barn bor hjemme etter fylte 18 år og samfunnet sparer store utgifter, så bør det legges til rette for pårørende, slik at de får dekket tapt arbeidsfortjeneste på lik linje med andre med omsorg for barn under myndighetsalder.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Pårørende er en viktig ressurs for den som trenger helse- og omsorgstjenester og for hele sektoren. Dette er noe regjeringen understreker blant annet i Nasjonal helse- og omsorgsplan, Meld. St. 16 (2011–2015). Vi ønsker å legge til rette for at pårørende skal kunne kombinere omsorgsarbeid med yrkesaktivitet, og at omsorgsoppgavene skal være mer likt fordelt mellom menn og kvinner. Pårørende må også bli hørt når det gjelder egne behov.

De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at sosialtjenesten treffer vedtak om tiltak for å lette omsorgsbyrden. Det gjelder også for foreldre til barn under 18 år med funksjonsnedsettelser. Når barnet fyller 18 år, opphører foreldrenes formelle omsorgsplikt og kommunen vil ha ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige tjenester. Det kommunale ansvaret gjelder enten datter eller sønn fortsetter å bo hos foreldrene eller flytter i egen bolig. Foreldre kan fortsatt påta seg noen eller alle omsorgsoppgavene, under forutsetning av at datter eller sønn samtykker i det. De som har særlig tyngende omsorgsoppgaver kan søke om omsorgslønn. Kommunen skal ved behandlingen av søknaden foreta en individuell vurdering av tjenestemottakers behov, herunder hva som er best for henne eller ham som tjenestemottaker.

Videre er det slik at personer over 18 år med omfattende og varige funksjonsnedsettelser har en selvstendig rett til relevante ytelser etter folketrygden, slik som for eksempel hjelpestønad, grunnstønad og arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon.

Som jeg har informert Stortinget om tidligere, er det i dag noen problematiske sider ved omsorgslønnsordningen og med tilstøtende ordninger i folketrygden. I juni 2010 oppnevnte Regjeringen et offentlig utvalg til å utrede ytelser for pårørendeomsorg som erstatter kommunale tjenester. Kaasa-utvalget leverte sin innstilling 17. oktober 2011: NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. Fra usynlig til verdsatt og inkludert.

Mandatet for utredningen omfattet både omsorgslønn og tilstøtende ordninger i folketrygden, pleiepenger og hjelpestønad.

Utvalget har beskrevet flere dilemmaer knyttet til pårørendeomsorg og peker på svake sider ved dagens ordninger. Utvalgets forslag berører både pleiepengeordningen, hjelpestønaden, omsorgslønn og kommunale tjenester, herunder etablering av pårørendekontrakt med støttetiltak.

Utvalgets forslag vil bli sendt på høring og deretter vil vi vurdere utvalgets forslag og høringsinnspillene.