Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:232 (2011-2012)
Innlevert: 10.11.2011
Sendt: 11.11.2011
Besvart: 18.11.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Planarbeidet for nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski trekker ut i tid. I følge regjeringens nye tidsplan vil dobbeltsporet stå ferdig tidligs i 2020.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for at dobbeltsporet skal stå ferdig lang tidligere enn i 2020 som opprinnelig forutsatt?

Begrunnelse

Regjeringen innrømmer nå at planarbeidet tar lengre tid enn opprinnelig antatt. Nye beregninger viser at dobbeltsporet kan stå ferdig tidligst i 2020.
Bevilgingene er ikke i tråd med det som kreves for å sikre rask fremdrift. Samtidig hevder regjeringen at man først nå har oppdaget at innføringen av den nye banen til Oslo S teknisk sett er svært komplisert.
Samtidig hevder regjeringen at prosjektet må utsettes på grunn av de mange interessene som skal ivaretas. Planleggingen tar derfor svært lang tid. Det ønskes svar fra statsråden på hvilke tiltak som kan benyttes for å sikre raskere fremdrift, samt hvilke tiltak statsråden vil iverksette både på kort og lang sikt, herunder eventuell bruk av statlig plan.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Med hensyn til når Follobanen vil kunne ferdigstilles, viser jeg til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 87 av 25. oktober 2011 fra representanten Tenden. Der opplyste jeg blant annet om at

”Forutsatt oppstart i 2014 og en byggetid på seks til sju år, inkludert et halvt års prøvedrift av anleggene, vil Follobanen kunne ferdigstilles og tas i bruk for ordinær trafikk i 2019 eller 2020.”

Når Samferdselsdepartementet har behandlet og godkjent konsekvensutredningen (KU) for Follobanen, vil reguleringsplanarbeidet kunne starte opp i de tre kommunene Oslo, Oppegård og Ski. Det legges opp til en aktiv dialog med kommunene slik at disse skal kunne behandle reguleringsplanene på en god og effektiv måte. Samferdsels- departementet har vurdert det som mest hensiktsmessig at kommunene står for behandlingen av reguleringsplanene, men at dette skjer etter de føringer departementet gir i forbindelse med godkjenning av konsekvensutredningen.

Når reguleringsplan og detaljplan foreligger, vil det bli gjennomført en kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag for prosjektet (KS2), før regjeringen kan vurdere oppstartsbevilgning. Dette vil tidligst kunne skje i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2014. Follobanen er det største enkeltprosjektet i inneværende Nasjonal transportplan, og det er viktig at det sikres et solid grunnlag for oppstartsbevilgning.

Jeg er i likhet med representanten Hjemdal opptatt av at både tiden som går med til planlegging og utbygging av samferdselsprosjekter ikke er lenger enn nødvendig. Jeg har derfor tatt initiativ til at det blir sett nærmere på om det er mulig å forbedre og samordne de ulike delene av utrednings- og planprosessene på en bedre måte enn i dag.

Samtidig er det viktig at det planlegges tilstrekkelig grundig slik at de mest hensiktsmessige løsningene blir identifisert og valgt. Follobanen vil når den står ferdig bli brukt i flere tiår framover. Det er derfor viktig at de valgene som nå gjøres, står seg.

Når anleggsarbeidene er i gang vil hensynet til rasjonell anleggsframdrift være et viktig premiss på lik linje med øvrige investeringsprosjekter. Follobanen finansieres som kjent over en egen post, post 31, på statsbudsjettets kapittel 1350 Investeringer i linjen. I Prop. 1 S (2011-2012) er det foreslått en bevilgning på 275 mill. kr til videre planlegging av prosjektet i 2012 i tråd med framdriften som er skissert ovenfor.

Follobanen er et svært høyt prioritert prosjekt. Per i dag kan jeg ikke se at det er forsvarlig eller grunnlag for å forsere prosjektet ut over gjeldende framdriftsplan.